< Bibelspørsmål fra Malaki

Spørsmål: Når ble Malakias’ bok skrevet, som nevnt i Mal 1:1?

Svar: Det står ikke noe om dette i Malakias-boken. En antagelse er at den ble skrevet rundt 433 f.Kr., mens andre anslår at den ble skrevet mellom 470 og 460 f.Kr. Tre grunner til dette er at tempelet hadde vært gjenoppbygd i en stund, at murene var blitt gjenoppbygd, og at Malakias brukte et ord for «guvernør» som bare var kjent i tiden etter eksilet.

Spørsmål: I Mal 1:1, var Malaki navnet på profeten, eller kalte han seg selv en budbringer?

Svar: Ekte kristne er uenige.

1. Ordet «Malaki» kan bety «budbringer», og det brukes som «budbringer» i Malaki 3:1. I motsetning til Sakarja, Abram og andre navn, er det ikke kjent som et personnavn noe annet sted.

2. Andre navn, som for eksempel David, er heller ikke kjent som navn noe annet sted. Det kan være en forkortet form av «Malachijah» («Yahwehs budbringer») eller noe lignende. Malaki 3:1 var sannsynligvis et ordspill på Malakis navn.

Spørsmål: I Mal 1:1, ble «Malaki» skrevet av en engel?

Svar: Ordet «Malaki» kan bety budbringer. På gresk betyr ordet for budbringer (angelos) også engel. Det finnes imidlertid ingen andre bevis enn Malakis navn som støtter tanken om at Malaki var en engel.

Noen forfattere fra den tidlige kirken mente at dette kunne være tilfelle. Jeg klarte imidlertid ikke å bekrefte dette hos de før-nikenske kirkeforfatterne etter å ha gått gjennom referansene i 1. Klemensbrev, Brevet til Diognetus, Justin Martyr og Tertullian. Tertullian sa riktignok i kapittel 9 i «Et svar til jødene» at mange i Det gamle testamente var «engler» i betydningen budbringere. Tertullian antyder imidlertid aldri at de var noe annet enn vanlige mennesker.

Spørsmål: Var det i Mal 1:1 Malakias’ oppgave å oppmuntre de motløse jødene, siden profetiene til Haggai og Sakarja ikke gikk i oppfyllelse, slik det hevdes i *Asimov’s Guide to the Bible*, s. 670–671?

Svar: Nei og nei. Malaki 1–2 handler ikke først og fremst om å oppmuntre jødene. Det er snarere en forklaring som viser at uoppriktig tilbedelse ikke betyr mye for Gud. Malaki 3 og 4 er både overbevisende og oppmuntrende, samt noe skremmende. I Det nye testamente har Åpenbaringsboken en lignende tone.

Selv om profetiene til Haggai og Sakarja ennå ikke hadde gått i oppfyllelse på Malakias’ tid, har både folk før Kristus og i dag erkjent at profetiene handler om Messias. Noen av profetiene, som for eksempel Sakarja 12–14, vil bli oppfylt ved Kristi gjenkomst.

Spørsmål: Hvordan elsket Gud Jakob og hatet Esau i Mal 1:2–4?

Svar: Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret.

Folk, ikke en person: Sammenhengen er Edoms «fjell» og «arv» (Malaki 1:3), og «ugudelighetens land og et folk som Herren er vred på for alltid» (Malaki 1:4). Dette ble skrevet lenge etter at Esau var død.

Grader av kjærlighet: Dette er også et jødisk uttrykk kalt antithetisk parallellisme. Dette viser ikke hat mot Esaus etterkommere, men forskjellen mellom graden av kjærlighet som ble gitt til Jakob og holdt tilbake fra Esau. Se drøftingen om Romerbrevet 9:13 for mer informasjon om at Gud har «retten» til å ha en spesiell kjærlighet til noen som Han holder tilbake fra andre.

Vilkår i en traktat: Ordene «kjærlighet» og «hat» er funnet i traktater fra denne tiden. Det finnes minst tre kjente eksempler der «kjærlighet» og «hat» brukes i overherredømme-traktater for å indikere «utvalgt» og «avvist». Dette stemmer overens med den gammeltestamentlige bruken av «pakt-kjærlighet», som bare sekundært betyr en følelse, men først og fremst et valg.

Spørsmål: Hvorfor ville Gud i Mal 1:4 hindre Esaus etterkommere (edomittene) i å gjenoppbygge?

Svar: Dette var en del av straffen for Edoms folk.

Spørsmål: Hvordan unnlater troende noen ganger å ære Gud slik de burde, i Mal 1:6–8,12; 2:1?

Svar: De kan unnlate å ære Gud som Far, Herre og Konge på minst fire måter.

Holdning: Verden kan lulle oss inn i utakknemlighet. Vi kan bare gå gjennom bevegelsene. Troende kan unnlate å være takknemlige, respektfulle og ærbødige, og de kan tvile på Guds forsyn. Troende kan mangle kjærlighet til Gud og andre.

Ord: De ærer kanskje ikke Gud i det de sier til andre om Ham. I tillegg til å si dårlige ting direkte, kan de ha en uformell tone som viser mangel på en ærbødig holdning.

Handling: De er kanskje ikke lydige og gjør ting som Gud ikke vil at de skal gjøre. Romerne 14:23 sier at alt som ikke gjøres ut fra tro, er synd.

Passivitet: Troende kan enten unnlate å gjøre det Gud ønsker, eller de kan gjøre ting på en halvhjertet måte. Jakob 4:17 sier at når noen vet hva de bør gjøre og ikke gjør det, er det synd.

Spørsmål: I Mal 1:10,13, på hvilke måter gir folk i dag blindt uverdige offergaver til Gud?

Svar: Et problem er når du føler at du gjør Gud en tjeneste ved å gi Ham noe. Gud har gitt deg alt, du skylder Ham alt, og vi gjør ikke Gud noen tjenester. Vi kan imidlertid gjøre ting som behager Ham, og elske Ham i lydighet. Vi gir egentlig ikke til Gud; snarere gir vi tilbake til Gud.

Et annet problem er å tro at Gud ikke bryr seg om du gjør ditt beste, nest beste eller bare gjør en symbolsk innsats. Ikke bare Gud, men også andre kan se når du bare går gjennom bevegelsene og gjør en symbolsk innsats. Når du har en undervisnings- eller lederstilling i en menighet eller tjeneste, kan det være smertefullt åpenbart når du ikke virkelig er opptatt av Gud, men bare gjør det halvhjertet.

Et tredje problem, knyttet til det andre, er å inngå kompromisser i det du gir til Gud, der Gud ikke ønsker at du skal gjøre det. Prestene på den tiden ofret alle dyr som ble brakt til dem; tross alt var kjøttet de fikk det samme, og hvem bryr seg om hva Gud befalte? På samme måte er det å skaffe penger på tvilsomme måter, å bruke uærlige ord eller midler for å få givere til å gi, og å si ting som strider mot det Gud sier fordi det er det folk ønsker å høre – alt dette er kompromisser i en leders lydighet mot Gud. Å avstå fra å si det Gud har sagt fordi folk ikke ønsker å høre det, er også et kompromiss.

Gud tok disse kompromissene på alvor. Gud nølte ikke med å forbanne sine egne prester når de tjente ham uten oppriktighet. Han drepte Elis to sønner i 1. Samuelsbok 2:22–36; 4:11.

Spørsmål: Hvorfor gikk Gud så langt i Mal 1:10 at han ba om at tempeldørene skulle lukkes?

Svar: Gud ignorerte ikke bare halvhjertet og uoppriktig tilbedelse og ofringer; disse tingene var irriterende for Gud.

Spørsmål: Hvorfor nevnte Malaki tilbedelsen av hedningene her i Mal 1:11?

Svar: Dette var ment å sjokkere.

1. Det første hebraiske ordet kan oversettes med «Ja, virkelig!»

2. Malaki sier at dette ville skje uansett om de jødiske prestene var lydige eller ikke.

3. Ikke bare ville hedningene tilbe Gud, men det ville også bli ofret overalt. Alle jødiske prester visste at ofrene på den tiden bare skulle bringes i «deres» tempel.

Spørsmål: I Mal 1:13–14, når er tilbedelse en slitsom plage for Gud?

Svar: Når den er kunstig, halvhjertet eller hyklerisk, er tilbedelsen ikke bare kjedelig for dem som later som om de tilber, men den kan også være kjedelig for Gud.

Spørsmål: I Mal 2:3, hvordan kunne Gud ødelegge deres avkom?

Svar: Det finnes tre måter.

Avlinger: Gud kunne få bøndenes avling til å ikke vokse godt, siden de ikke ga Gud den rette oppmerksomheten.

Barn: Gud kunne få barna deres til å dø, slik Gud lot Davids og Batsebas første sønn dø i 2. Samuelsbok 12:14,18.

Generelt sett kunne Gud få frukten av deres arbeid til å gå til grunne, rett foran øynene deres.

Spørsmål: Hvordan kunne Levi i Mal 2:6 vandre med Gud i sannhet og fred, siden Levi og Simeon bedrog en hel by og drepte dem i 1. Mosebok 34:25?

Svar: Det er to punkter å ta i betraktning i svaret.

Tilgivelse: Når Gud tilgir noen, tilgir Han dem fullstendig og regner deres synd som om den aldri ble begått. Det er derfor ikke bare Levi, men også andre som David, regnes som rettferdige av Gud – ikke fordi de ikke syndet, men fordi Gud gjorde dem rettferdige etter at de hadde syndet, ved å tilgi deres synd og rense dem.

Livet: Ingen som er et Guds barn, fortsetter i synd, slik det står i 1. Johannes 3:6–9.

Spørsmål: Hvordan får løgnaktige prester og pastorer andre til å snuble, ifølge Mal 2:8?

Svar: Hyklerske pastorer og prester påvirker andre ved å gi det falske inntrykket at sannhet og lydighet ikke er viktig for Gud. De er jo tross alt prester og slipper unna med det – i det minste inntil de blir dømt.

I tillegg vil folk som setter sin lit til prestene i stedet for til Gud, snuble når de ser presten falle.

Spørsmål: Har vi, i Mal 2:8, en god unnskyldning for å snuble når vi ser løgnaktige prester eller pastorer?

Svar: Nei. De første kristne hadde like mange unnskyldninger som vi har i dag, og det fantes ingen gode unnskyldninger for dem heller.

Judas Iskariot var en av de tolv disiplene, men likevel var han en tyv i Johannes 12:6. Judas kunne, i likhet med de andre, drive ut demoner og forkynne evangeliet, i Matteus 10:1,7–8.

I Åpenbaringen 2:20–23 førte Jesabel mange på villspor.

Diotrephes var en menighetsleder som nektet å anerkjenne Johannes’ autoritet i 3. Johannes 9–10.

Falske apostler anerkjente ikke Paulus’ autoritet i 2. Korinterbrev 11:5–7.

Selv Peter var hyklerisk overfor hedningene da Paulus motsatte seg ham i Galaterbrevet 2:11-16.

Selv Paulus og Barnabas, misjonærer som elsket Herren, kom i konflikt om hvorvidt Markus skulle følge dem i Apostlenes gjerninger 15:36–41. (Selv om de tilsynelatende senere ble enige igjen, som 2. Timoteus 4:11 viser.)

Men slike mennesker bør ikke få oss til å snuble hvis vår tro, vårt håp og vår undervisning er grunnlagt på Gud, ikke på mennesker. Falske lærere finnes alltid, men vi skal ikke bry oss om dem (2. Timoteus 3:5), og vi skal holde oss unna de som driver med tomgang (2. Tessalonikerbrev 3:6) og de som avviser apostlenes lære (2. Tessalonikerbrev 3:14-15). Når det gjelder mennesker som forkynte det sanne evangeliet uten oppriktighet, av misunnelse og strid, og som skapte problemer for Paulus, sa Paulus i Filipperne 1:15-18 at vi skal glede oss fordi de forkynte det sanne evangeliet.

Spørsmål: Hvorfor var det i Mal 2:9 poetisk rettferdighet at Gud gjorde de korrupte prestene foraktelige i andres øyne?

Svar: De korrupte prestene førte til at Guds navn ble vanæret foran andre, så det var passende at andre skulle se ned på prestene. De korrupte prestene fikk andre til å snuble, og hvis de til slutt ble sett ned på, ville ikke andre ta hensyn til dem og snuble ytterligere.

Spørsmål: Hvordan er Gud vår Far her i Mal 2:10?

Svar: Gud er vår Far i mer enn én forstand. Men i Malaki 2:10 nevnes Gud som Skaper, så det refererer sannsynligvis til Gud som Skaperen av alle mennesker.

Selv om «Far» kan referere til Jakob som jødenes stamfar, refererer det mer sannsynlig til vår Skaper.

Spørsmål: Hva betyr uttrykket «datter av en fremmed gud» i Mal 2:11?

Svar: Dette poetiske uttrykket betyr at mennene giftet seg med kvinner som tilba avguder. I et godt kristent ekteskap er mannen og kvinnen først og fremst hengivne til Gud og deretter til hverandre. Men tenk deg at kona eller mannen først og fremst er hengiven til sin hedenske gud, og deretter til sin ektefelle. Det er vanskelig for en troende ektefelle å dele sin partners håp og glede når disse innebærer religiøs tilbedelse av en demon eller en avgud. Vi skal i utgangspunktet ikke gifte oss med ikke-troende, slik det står i 2. Korinterbrev 6:14–16. Men hvis en troende allerede er gift med en ikke-troende ektefelle, bør han eller hun ikke forsøke å skille seg fra vedkommende, slik det står i 1. Korinterbrev 7:10–16. I stedet bør de forsøke å føre vedkommende til Herren.

Spørsmål: I Mal 2:14–16, skulle jødene den gang ikke skille seg fra konene sine, eller skulle de skille seg fra sine hedenske koner, slik Esra 10:11–44 antyder?

Svar: Malaki snakker om jødiske menn som skiller seg fra sine jødiske koner og gifter seg med hedenske koner.

Spørsmål: Hvorfor hater Gud skilsmisse i Mal 2:16?

Svar: Malaki 2 antyder at årsaken er at Gud hadde til hensikt at de to skulle bli [og forbli] ett. Det er ofte stor sorg blant voksne under en skilsmisse. Hvor mye vanskeligere kan det da ikke være for barna. 1. Korinterbrev 7:14 nevner barna som en del av grunnen til at en kvinne bør forbli gift, selv med en vantro ektemann.

Spørsmål: Hvorfor nevnes skilsmisse og å «dekke klærne med vold» sammen her i Mal 2:16?

A: Selv om skilsmisse noen ganger kan føre til vold, er det som oftest ikke tilfelle. Men skilsmisse innebærer ofte at minst én av partene søker sin egen bekvemmelighet, komfort eller potensielle muligheter (romantiske eller andre), uten å bry seg om den lidelse og skade det påfører ektefellen, barna og familien. På samme måte handler en voldelig holdning om å søke egen vinning uten å tenke det minste på den skaden det påfører andre. Begge tilfellene er det motsatte av kjærlighet og empati for andre.

Spørsmål: Hvordan kan noen menneskers ord i Mal 2:17 være en byrde for Gud?

Svar: Noen bønner svarer Gud med «nei» fordi de ikke er til det beste for oss eller andre. Men når det gjelder andre bønner, har Gud sagt at Han ikke vil svare i det hele tatt, og disse er tilsynelatende bare slitsomme for Gud. Det finnes minst fjorten grunner til at Gud noen ganger ikke svarer på bønner.

1. Ikke for å tilfredsstille våre lyster. Jakob 4:3

2. Bønnene må gjelde gode ting. Matteus 7:11

3. Det er ikke Guds vilje at vi skal få dem. Markus 14:36

4. Han hører oss, men vi må vente. Daniel 10:12–14

5. Våre bønner er rett og slett tomme gjentakelser. Matteus 6:7

6. Likevel må vi [meningsfullt] holde ut. Lukas 11:5-10; 18:1-7

7. Vi trenger selvbeherskelse, 1. Petersbrev 4:7, ellers er vi tvetydige. Jakob 1:7-8

8. Vi har syndet, for eksempel ved skilsmisse. Malaki 2:13-14

9. Vi ser bort fra Gud og hans lov. Sakarja 7:13; Ordspråkene 28:9

10. Vi ignorerer de fattiges rop. Ordspråkene 21:13

11. Vi tar ikke hensyn til våre koner. 1. Petersbrev 3:7

12. Gud vil ikke høre på oss hvis vi fortsatt tilber avguder. Esekiel 8:8-18

13. Våre hender er fulle av blod. Jesaja 1:15

14. Vi nærer synd i våre hjerter. Salme 66:18-19; eller vi er onde, Ordspråkene 15:29; Jesaja 59:1-3; eller vender det døve øret til de fattige (Ordspråkene 21:13). Gud hører oss ikke når vi velger å ikke høre på Gud. Sakarja 7:11-14.

Spørsmål: Hvem er budbringerne i Mal 3:1-3?

Svar: Den første budbringeren er Johannes Døperen, slik det fremgår av Matteus 11:10 og Lukas 7:27. Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) sier også i «Mot kjetteriene», bok 3, kapittel 11, at dette var Johannes Døperen. Etter at Herren er nevnt, er paktens budbringer her Jesus Kristus.

Spørsmål: Var Jesus Kristus en engel i Mal 3:1?

Svar: Nei, ikke i den vanlige betydningen. Jesus var Guds budbringer. I den videste forstand, siden en engel er en budbringer, kan man si at Jesus utførte rollen som en budbringer/engel. Men i vanlig forstand er Jesus ikke en engel, ifølge Hebreerbrevet 1:5–6. Hebreerbrevet 2:16–17 viser at Jesus tok på seg menneskelig natur, i motsetning til engleaktig natur. I Galaterbrevet 4:14 sa Paulus at galaterne tok imot ham som om han var en engel. Paulus mente imidlertid ikke at han var noe annet enn et menneske.

Spørsmål: Hvordan kan arbeidere og enker bli utnyttet, ifølge Mal 3:5?

Svar: Arbeidere som jobber for lønn, står i kontrast til folk som har så mye jord eller investeringer at de ikke trenger en dagjobb. Her er minst fire ting å tenke på.

1. Tenk deg en forhandling der du ønsker å kjøpe noe fra noen som er desperat. Du kan kanskje prute prisen ned til et lavt nivå, men på hvilket punkt ville du ikke gå lavere, selv om den desperate personen motvillig ville gå med på det, fordi du da ville utnytte den andre personen? Noen mennesker har ikke noe slikt punkt. Du kan spørre deg selv: Hvis Gud ser forhandlingen din (og det gjør Han), og hvis andre hørte om den, på hvilket punkt ville de slutte å anse deg som en god forhandler, og i stedet synes du er hjerteløs og urettferdig?

2. Noen ganger utnytter folk andre ved å utnytte frykten deres. Jeg leste om en forhandling om en tomt der det sto et hus som var strukturelt utrygt. Selgerne gjorde det helt klart at tomten hadde et hus som ikke kunne bebos på en sikker måte, men som måtte rives. Men før salget ble avsluttet, brøt det ut en brann som fullstendig brente ned det forfalne huset. Derfor krevde kjøperens advokat at tomten måtte selges til en lavere pris, fordi det forfalne huset ikke lenger var der. Det skulle uansett rives, men advokaten kunne utnytte selgernes frykt til å utnytte dem på en urettferdig måte.

3. Noen ganger selges et produkt eller en tjeneste til en avtalt pris, men etter salget legges det til mange gebyrer som kjøperen ikke var klar over. Dessuten viser mange investeringsfond sin årlige avkastning, men det er før gebyrer. Hos noen fond kan gebyrene utgjøre 50 % av overskuddet. Det var ikke det de sa som var galt; det var det de hadde skjult og unnlatt å opplyse om som var galt.

På den annen side la en programvareentreprenør inn et bud på en oppdrag og tapte mot en lavere budgiver. Så la han inn et nytt bud på hele oppdraget for bare 1 dollar. Han endte opp med å tjene godt på arbeidet for den kunden, på grunn av alle endringsforespørslene. Det er greit å ha gebyrer og endringsforespørsler som er lønnsomme. Men disse bør opplyses til de potensielle kjøperne på forhånd, og ikke smugles inn senere.

4. I den antikke verden innebar mye arbeid fysisk arbeidskraft. Selv om noen yrker, som veving, ikke gjorde det, hadde en enke kanskje ingen mann som kunne forsvare henne hvis hun ble utnyttet eller lønnen hennes ble holdt tilbake. Når du befinner deg i en posisjon hvor du kan utnytte noen, bare fordi du kan slippe unna med det, må du huske at Gud ser på deg, og at du vil måtte stå til regnskap for alt du har gjort og alt du har holdt tilbake.

Spørsmål: Viser Mal 3:6 at Gud alltid vil kommunisere gjennom nye åpenbaringer og skrifter, slik noen mormoner hevder?

Svar: Ifølge boken *When Cultists Ask*, s. 90, hevder mormoner som Van Gordon at siden Gud ikke forandrer seg, og Gud en gang brukte åpenbaring og nye skrifter, så gjør Gud det alltid.

Logisk sett bør man ikke forveksle Guds metoder, som kan endre seg, med Gud selv, som er uforanderlig.

Et sentralt kjennetegn ved Gud er at Han ikke lyver (4. Mosebok 23:19; Hebreerbrevet 6:18), og Gud motsier ikke seg selv. Nå har noen mormonske profeter kommet med svært merkelige læresetninger. For eksempel forkynte Brigham Young at Adam er vår Gud og Far, den eneste Gud vi har å gjøre med (Journal of Discourses, bind 1, s. 50–51). Man bør ikke prøve å rettferdiggjøre merkelige læresetninger, inkludert Brigham Youngs, ved å gjemme seg bak tanken om at Gud må forandre seg.

Spørsmål: Hvordan kan folk i Mal 3:8–10 berøve den allvitende, allmektige Gud?

Svar: Det er åpenbart at Gud ikke ville bli «berøvet» den lovprisningen, æren og ofringen Han har krav på, med mindre Han selv tillot det ved å gi oss friheten til å velge å gjøre det.

Men Gud lar seg ikke spotte, og til slutt vil ingen slippe unna med noe.

Spørsmål: I Mal 3:10, bør troende gi tiende av pengene sine i dag?

Svar: Siden Kristi død og oppstandelse blir kristne ledet av Ånden, ikke av loven (Galaterbrevet 5:18; se også Kolosserbrevet 2:14), så vi har ikke en «regel» om at vi må gi nøyaktig ti prosent. Men siden vi har viet våre liv til Kristus, gir mange kristne mer enn ti prosent, ikke for å følge en regel, men av kjærlighet og takknemlighet til Kristus. På en måte definerer «ti prosent» grunnlaget for gavmildhet i det å gi.

Spørsmål: Lærer Mal 3:10 at tiende alltid vil lønne seg for oss økonomisk i dette livet?

Svar: Nei. Vi kan ende opp med å være like materielt velstående som Jesus, Paulus og de øvrige apostlene. Ingen av dem hadde noen materiell rikdom å snakke om. Se *Hard Sayings of the Bible*, s. 351–352, for et mer utførlig svar.

Spørsmål: Hvorfor mener noen, i Mal 3:14, at det er nytteløst å tjene Gud?

Svar: Sett fra et jordisk synspunkt er det ofte økonomisk uklokt og fysisk farlig å tjene Gud. Likevel sier 1. Korinterbrev 1:18–26 at Guds visdom er dårskap for verden. Sett fra et evig perspektiv er det å tjene Gud den klokeste langsiktige investeringen i fremtiden man kan gjøre.

Et annet poeng er at det er meningsløst å tjene Gud halvhjertet. Som det står i Jakob 1:6-8, vil den som er tvetydig ikke motta noe fra Herren.

Spørsmål: Lærer Mal 4:1 og Am 2:9 om fullstendig utslettelse, slik noen syvendedagsadventister hevder?

Svar: Nei. Malaki 4:1 sier at de hovmodige og alle som gjør ondt, skal bli som strå, og «ingen rot eller gren skal bli igjen for dem». Ingen grener betyr ingen etterkommere, og ingen rot betyr at de blir utryddet slik at de aldri kan vokse igjen. På samme måte, når Amos 2:9 sier at amorittene ble utryddet, betyr det bare at de ble drept, og det nevnes ingenting om tiden etter døden.

Spørsmål: Hvordan stiger rettferdighetens sol opp med helbredelse i vingene i Mal 4:2?

Svar: Det finnes to tolkninger av dette vakre poetiske uttrykket.

På individnivå vil Gud tilgi dem deres synder og helbrede dem fra deres urettferdighet.

Som fellesskap, når Guds folk vender seg til Ham, vil Gud helbrede deres land, slik Gud lovet i 2. Krønikebok 7:14.

Spørsmål: I Mal 4:3, når og hvordan skal de troende tråkke de ugudelige under føttene?

Svar: Judas 14–15 sier at når Kristus kommer tilbake i triumf, vil han komme med myriader av sine hellige. Verken Malaki 4:3 eller Judas sier imidlertid at de troende skal drepe noen. Malaki 4:3 sier ganske enkelt at de ugudelige «skal bli til aske under deres fotsåler».

Spørsmål: Hvem er denne Elia i Mal 4:5–6?

Svar: Dette er Johannes Døperen, ifølge Jesus i Matteus 11:14 og Matteus 17:12–13.

Spørsmål: Hvordan ble barna vendt til sine fedre og fedrene til sine barn i Mal 4:5-6?

A: Dette skjedde da mange omvendte seg etter å ha hørt Johannes Døperens budskap. Folket vendte tilbake til sine gudfryktige forfedres levemåte, og de lærte barna sine å gjøre det samme.

Dessverre var det ikke alle som hørte på Johannes Døperen, slik Lukas 7:29–35 viser.

Q: Henviser Mal 4:5-6 til dåp for de døde, slik den mormonske apostelen James Talmage hevdet i *The Vitality of Mormonism*, s. 71?

Svar: Nei, av tre grunner.

1. Dette verset refererer ikke til dåp, til de døde eller til noe sakrament eller noen ordinans. Det refererer snarere til Johannes Døperen som Jesu forløper, som førte folket tilbake til Gud.

2. Verken mormonene eller andre har funnet noen historiske bevis på dåp for de døde, før en falsk religiøs gruppe kalt kerintianerne praktiserte dette på Paulus’ tid.

3. Det er vanskelig å tro at selv mormonene ville betrakte dette som en dåp for de døde. For mormonene er dåp for de døde en hemmelig seremoni som bare tempelmormoner har lov til å være vitne til. Johannes gjorde dette åpent, og skeptiske fariseere og skriftlærde kom og gikk mens Johannes døpte.

Spørsmål: Hva er noen av de eldste manuskriptene fra Mal som fremdeles eksisterer i dag?

Svar: Dødehavsrullene: (ca. 1 f.Kr.) Det finnes to eksemplarer av De tolv profetene blant Dødehavsrullene, kalt 4Q76 (=4QXIIa) og 4Q78 (=4QXIIc). (The Dead Sea Scrolls Translated, s. 478–479)

4Q76 inneholder Malaki 2:10–17; 3:1–24

4Q78 inneholder Malaki 3:6–7?

Nahal Hever-rullen og Wadi Murabba’at-rullen inneholder ikke Malaki.

Samlet sett er følgende vers fra Malaki bevart i Dødehavsrullene: 2:10–17; 3:1–24. Se The Meaning of the Dead Sea Scrolls for flere detaljer.

Kristne bibelmanuskripter fra rundt år 350 e.Kr. inneholder Det gamle testamente, inkludert Malaki. To av disse er Vaticanus (325–350 e.Kr.) og Alexandrinus (ca. 450 e.Kr.), hvor bøkene til de tolv mindre profetene ble plassert før Jesaja. Malaki er fullstendig både i Vaticanus og Alexandrinus.

Sinaiticus (340–350 e.Kr.) inneholder også hele Malakias’ bok. Den begynner på samme side som Sakarja slutter.

Spørsmål: Hvilke tidlige forfattere henviste til Malaki?

Svar: De før-nikenske forfatterne som henviste til eller antydet vers i Malaki, er følgende.

Klemens av Roma (96–98 e.Kr.) siterer halvparten av Malaki 3:1 i 1. Klemens, bind 1, kap. 23, s. 11

«Brevet til Diognetus» (ca. 130–200 e.Kr.), kap. 7, s. 27, siterer Malaki 3:2 uten å oppgi kilden.

Justin Martyr (ca. 138–165 e.Kr.) siterer Malaki 1:10 m.m. i «Dialog med jøden Tryfon», kap. 28 og 41, s. 208 og 215

Justin Martyr (ca. 138–165 e.Kr.) nevner at Elia skal komme før Herrens store og fryktelige dag, og tilskriver dette feilaktig Sakarja. «Dialog med jøden Tryfon», kap. 49, s. 219

Justin Martyr nevner det Malaki skrev i Skriftene i «Dialog med jøden Tryfon», kap. 117, s. 258

Melito av Sardis (170–177/180 e.Kr.) (underforstått) nevner «Det gamle testamente» og oppregner bøkene. Han oppregner ikke de tolv små profetene hver for seg, men kaller dem «De tolv». Fragment 4 fra «Utdragsboken», bind 8, s. 759

Teofilus av Antiokia (168–181/188 e.Kr.) siterer Mal 4:1 som «profeten Malaki forutså» i *Teofilus til Autolykos*, bok 2, kap. 37, s. 110

Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) siterer i «Mot kjetteriene», bok 4, kapittel 10, Mal 3,10.

Klemens av Alexandria siterer Malaki 1:10, 11, 14 som stammende fra «profeten Malaki» i *Stromata* (193–202 e.Kr.), bok 4, kap. 14, s. 475. Han siterer også Mal 2:17 som stammende fra Malaki i *Stromata*, bok 3, kap. 4, s. 388

Tertullian (198–220 e.Kr.) sier at Malaki 4:2–3 stammer fra Malaki. I *Om kroppens oppstandelse*, kap. 31, s. 567

Hippolytus (225–235/6 e.Kr.) siterer Malaki 4:2 som «ved Malakis munn» i *Avhandling om Kristus og Antikrist*, kap. 61, s. 217

Origenes (225–254 e.Kr.) siterer Malaki 3:6 som skrevet av Malaki. Origenes’ «Mot Celsus», kap. 62, s. 602

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) siterer Malaki 2:5–7 som «i Malaki» i *Cyprianus’ avhandlinger*, avhandling 12, andre bok, kap. 5, s. 517. Andre steder siterer han Malaki 1:14; 2:1–2; 2:10; 4:1–2 og andre vers.

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) «Også profeten Malaki vitner om at Han kalles Solen, når han sier: ‘Men for dere som frykter Herrens navn, skal rettferdighetens sol gå opp, og det er helbredelse i Hans vinger.’» *Treatises of Cyprian*, avhandling 4, kap. 35, s. 457

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) siterer fra Malaki 2:5 som «i Malaki» i *Cyprianus’ avhandlinger*, avhandling 12, tredje kapittel, 20, s. 541.

Adamantius (ca. 300 e.Kr.) siterer Malaki 2:10 (fra Septuaginta) som «av profeten». «Dialog om den sanne tro», del 2, avsnitt c, s. 104

Methodius av Olympus og Patara (270–311/312 e.Kr.) henviser til Malaki 4:6, som også er sitert i Lukas 1:17, i «Oration on the Psalms», kap. 1, s. 394.

Alexander av Alexandria (313–326 e.Kr.) siterer Mal 3:6 som «av profeten» i «Epistles on the Arian Heresy», brev 2, kap. 3, s. 298

Laktantius (ca. 303–ca. 325 e.Kr.) siterer Mal 1:10,11 som fra Malaki i *De guddommelige institusjoner*, bok 4, kap. 11, s. 109. Han siterer også de samme versene som fra Malaki i *Epitome of the Divine Institutes*, kap. 48, s. 242

Etter Nikæa

Aphrahat den syriske (337–345 e.Kr.)

Athanasius av Alexandria (367 e.Kr.) (Underforstått fordi han nevner de tolv profetene) «Det er altså i Det gamle testamente tjue-to bøker til sammen; … deretter profetene, hvor de tolv regnes som én bok…» Athanasius’ påskebrev 39, kap. 4, s. 552.

Hilarius av Poitiers (355–367/368 e.Kr.)

Efraim den syriske (350–378 e.Kr.)

Basilius av Kappadokia (357–378 e.Kr.)

Cyril av Jerusalem (ca. 349–386 e.Kr.) siterer Malaki 3:1–3,5 som skrevet av profeten Malaki i Forelesning 15, kap. 2, s. 104

Ambrosius av Milano (370–390 e.Kr.)

Gregor av Nazianzen (330–391 e.Kr.)

Den syrisk-ortodokse «Trinnboken» (Liber Graduum) (350–400 e.Kr.) henviser til Malaki som skrevet av profeten Malaki. «For at dere skal være sikre på at dette er slik, står følgende skrevet i Malaki: ‘Jeg vil avvise deres offergaver, for jeg har vært et vitne blant dere og kvinnene fra deres ungdom, at dere har vært utro mot dem som er kvinnene i deres pakt. Men jeg vil være trofast mot dere.’» Memra 22, kap. 19, s. 268

Epifanius av Salamis (360–403 e.Kr.)

Oversetteren Rufinus (374–406 e.Kr.)

Johannes Chrysostomos (-407 e.Kr.) siterer Malaki 3:2–3 som stammende fra Malaki. Bind 9, «Brev til den falne Teodor», kap. 12, s. 101

Hieronymus (373–420 e.Kr.) drøfter bøkene i Det gamle testamente. Han drøfter spesielt Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok, Femte Mosebok, Mosebøkene, Job, Jesus, sønn av Nave [Josva], Dommerne, Rut, Samuel, Kongene (2 bøker), de tolv profetene, Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakuk, Sefanja, Haggai, Sakarja, Malaki, Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel, Ester, Esra, Nehemja, Brev 53, kap. 7–8, s. 99–101.

Den pelagianske kjetteren Teodor av Mopsuestia (392–423/429 e.Kr.) skrev en hel kommentar til Malaki.

Augustinus av Hippo (388–430 e.Kr.) nevner Haggai, Sakarja og Malaki i *Guds by*, bok 17, kap. 35, s. 380, og bok 18, kap. 36, s. 382

Den semi-pelagianske Johannes Cassian (419–430 e.Kr.)

Sokrates’ «Kirkehistorie» (ca. 400–439 e.Kr.)

Spørsmål: Hva er noen av oversettelsesforskjellene mellom den hebraiske teksten og den greske Septuaginta i Malaki?

Svar: Her er noen eksempler på forskjellene mellom den hebraiske masoretiske teksten (oppført først) og den greske Septuaginta (oppført som nummer to), med mindre annet er angitt.

Mal 1:1 Malakias’ navn som «min budbringer» (masoretisk) mot «Hans budbringer» (Septuaginta, Teodor av Mopsuestia i «Kommentar til Malaki», kap. 1, s. 398)

Mal 1:1 legg til «ta det, jeg ber deg, til hjertet.»

Mal 1:3 «gjorde hans fjell til en ødemark og hans arv til et tilholdssted for sjakalene i ødemarken» vs. «ødelagde hans grenser og gjorde hans arv til boliger i ødemarken».

Mal 1:4 «område med ugudelighet» vs. «grenser med ugudelighet»

Mal 1:5 «utover grensen» vs. «på grensene»

Mal 1:7 «har besudlet dere» vs. «har forurenset det»

Mal 1:7 «Herrens bord, det skal foraktes» vs. «Herrens bord er besudlet, og det som ble satt på det, har dere foraktet.»

Mal 1:10 «Hvem er det blant dere som vil lukke dørene, så dere ikke tenner ild på mitt alter forgjeves!» vs. «For selv blant dere skal dørene lukkes, og ingen skal tenne ild på mitt alter forgjeves»

Mal 1:11 «For fra øst til vest skal mitt navn være stort blant folkeslagene, og overalt skal det ofres røkelse til mitt navn og et rent matoffer. For mitt navn skal være stort blant folkeslagene, sier Herren, hærskarenes Gud.» vs. «For fra soloppgang til solnedgang har mitt navn blitt herliggjort blant hedningene; og overalt blir det ofret røkelse til mitt navn og et rent offer; for mitt navn er stort blant hedningene, sier Herren, den Allmektige.» (Septuaginta) vs. «Fra soloppgang til solnedgang har mitt navn blitt gjort berømt blant alle folkeslagene, sier Herren, den Allmektige; og overalt bringer de rene offer til mitt navn» (Tertullian (198–220 e.Kr.), «Et svar til jødene», kapittel 5, og «Mot Marcion», bok 3, kapittel 22, og bok 4, kapittel 2)

Mal 1:12 «og dens frukt, hans mat» vs. «og dens mat»

Mal 1:13 «bytte» vs. «slaktede offer»

Mal 1:13 «og dere bringer» vs. «hvis dere da bringer»

Mal 1:14 «men forbannet være en bedrager» vs. «forbannet er den mannen som hadde makten»

Mal 1:14 «mitt navn skal fryktes» vs. «mitt navn skal være herlig»

Mal 2:3 «og han skal føre dere dit» (masoretisk) vs. «og jeg vil forvise dere fra mitt nærvær» (Septuaginta, syrisk)

Mal 2:3 «Han skal føre dere dit» vs. «Jeg skal føre dere bort fra meg» (Septuaginta og syrisk)

Mal 2:12 «å vekke eller svare» vs. «å vitne eller svare»

Mal 2:12 «våkne» vs. «til/inntil»

Mal 3:1 «ban veien» vs. «undersøk veien»

Mal 3:9 «forbannelse» (masoretisk) vs. «å stirre» (Septuaginta, Teodor av Mopsuestia i Kommentar til Malaki kap. 3 s. 419)

Mal 4:2-3 «… Og dere skal gå ut og hoppe som kalver i stallen. Og dere skal tråkke de ugudelige under føttene …» vs. «… og dere skal gå ut og hoppe som unge kalver som er sluppet løs fra båndene. Og dere skal tråkke de ugudelige under føttene;» (Septuaginta) mot «Dere skal gå ut» (sier Malaki), «fra deres graver, som unge kalver som er sluppet løs fra sine bånd, og dere skal tråkke ned deres fiender.» (Tertullian (198–220 e.Kr.) i *Om kjøttets oppstandelse*, kapittel 31). Se også Justin Martyrs «Dialog med Trypho» (skrevet ca. 138–165 e.Kr.), kapittel 117, og Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.), «Mot kjetteriene», bok 4, kapittel 17.

Merk at i den hebraiske Bibelen regnes det som kristne kaller Malaki 4:1–6 som Malaki 3:19–24 av jøder.

Med mindre annet er angitt, er bibelcitater hentet fra «The Holy Bible, Berean Standard Bible» (BSB), som er gjort tilgjengelig i det offentlige domene: https://berean.bible