< Bibelspørsmål fra Judas

Spørsmål: Hvem er Judas i Judasbrevet 1?

Svar: Judas er en bror til Jakob. Det fantes mer enn én Jakob, men Jakob her og Judas var sannsynligvis halvbrødre til Jesus. Andre muligheter er apostelen Judas (ikke Iskariot) og Judas, en leder i Jerusalem som ble sendt sammen med Paulus, Barnabas og Silas i Apostlenes gjerninger15:22 .

Spørsmål: Hva er likhetene og forskjellene mellom denne boken og 2. Petersbrev i Judas 1?

Svar: Likheter:

1. Jesu Kristi tjener i 2. Petersbrev 1:1 og Judasbrevet 1

2. Felles frelse i 2. Petersbrev 1 og Judasbrevet 3

3. «Elskede» (4 ganger i 2. Petersbrev og 3 ganger i Judasbrevet)

4. Bruk av det uvanlige greske ordet (despotes) i 2. Petersbrev 2:1 og Judasbrevet 4.

5. Bakvaskelse av herlige vesener i 2. Petersbrev 2:10 og Judasbrevet 8

6. Sodoma og Gomorra i 2. Petersbrev 2:6–9 og Judasbrevet 7

7. Kristi kommende dom i 2. Petersbrev 3:7, 10, 12–14 og Judasbrevet 13–15, 21

8. Lignende avslutninger: «både nå og til evighetens dag. Amen» i 2. Petersbrev3:18 , og «nå og i all evighet. Amen» i Judasbrevet 25

Forskjeller:

1. Der det er likheter, går 2. Petersbrev generelt mer i detalj, med unntak av de herlige vesener.

2. Apostelen i 2. Petersbrev 1:1 mot Jakobs bror i Judasbrevet 1

3. Nåde og fred gjennom kunnskap i 2. Petersbrev 1:2 mot barmhjertighet, fred og kjærlighet i Judasbrevet 2

4. Lengde: 2. Petersbrev er dobbelt så langt som Judasbrevet (937 ord mot 458 ord på gresk).

5. Ytterligere temaer: For eksempel nevner 2. Petersbrev 3:15–16 Paulus.

6. Judas har svært fargerike metaforer

7. 2. Petersbrev har flere eksempler på Noa og hunder.

8. To henvisninger til apokryfene i Judasbrevet

9. Å kjempe for troen i Judasbrevet kontra å unnslippe fordervelse i 2. Petersbrev.

10. Judas 7,13 legger vekt på evigheten, mens 2. Petersbrev 3:3-8,12 legger vekt på tiden.

11. Mens Judasbrevet er svært kortfattet, er 2. Petersbrev skrevet på en måte som beskytter mot at folk skal tro på «hard kalvinisme». Eksempler er: «han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse» (2. Petersbrev 3:9), «de fornekter Herren som har kjøpt dem» (2. Petersbrev 2:1), og de som har unnsluppet verdens fordervelse, men igjen blir viklet inn i den (2. Petersbrev2:19 –22).

Oppsummering: Forskjellene og likhetene kan forklares med at det dreier seg om to menn med noe forskjellige stiler, som svært sannsynlig snakket med hverandre og skrev på omtrent samme tid om lignende problemer, der Peter skrev et mer omfattende brev.

Spørsmål: Skeptikeren Bart Ehrman skriver: «Det er vanskelig å tro at disse to brevene [Jakob og Judas] kunne ha blitt skrevet av to arameisktalende bønder fra Galilea som tilhørte underklassen (hvis mer berømte bror [Jesus] ikke er kjent for å ha kunnet skrive, langt mindre forfatte en komplisert avhandling på gresk).» Jesus, Interrupted, s. 134–135

Et annet sted skriver Ehrman: «Vi har noe informasjon om hva det innebar å være en bonde fra lavere sosiale lag i landlige områder av Palestina i det første århundret. En ting det innebar, var at man nesten helt sikkert var analfabet. Jesus selv var et stort unntak, i og med at han åpenbart kunne lese (Lukas4:16 –20), men det er ingenting som tyder på at han kunne skrive … Hvor mange kunne lese? Analfabetisme var utbredt i hele Romerriket. I beste fall var kanskje 10 prosent av befolkningen omtrent lese- og skrivekyndige. Og disse 10 prosentene tilhørte de velstående klassene … Ingenting i evangeliene eller Apostlenes gjerninger tyder på at Jesu tilhengere kunne lese, enn si skrive. Faktisk finnes det en beretning i Apostlenes gjerninger der Peter og Johannes sies å være «unlettered» (Apostlenes gjerninger4:13 ) – det gamle ordet for analfabeter.» (Jesus, Interrupted, s. 105–106). Også i Lost Christianities, s. 203.

A: Ehrman sier dette fordi han ikke tror at folket i Galilea snakket gresk. Dette til tross for at de hadde gresk på myntene sine og var omgitt av gresktalende regioner på tre sider. Det finnes minst fire argumenter som tyder på at Ehrman tar feil.

1. Nærhet til Kapernaum og Fønikia: Nasaret, der Jesus vokste opp, lå omtrent 15 miles fra Fønikia i én retning, og bare omtrent 20 miles fra Kapernaum, der mange gresktalende bodde. Galilea grenset i vest, nord og øst til gresktalende regioner. Øst for Galilea lå «Dekapolis», som er gresk for «ti byer». Den besatte mannen fra Gerasa bodde i dette området. De gresktalende menneskene som bodde der, holdt svineflokker (og spiste dem dermed også). Jesus forkynte der da han krysset Genesaretsjøen. Han snakket helt sikkert gresk da han forkynte for dem.

2. Mynter fra Galilea: Det følgende er hentet fra *Greco-Roman Culture and the Galilee of Jesus* av Mark A. Chancey (Cambridge University Press, 2005). Han sier at når man ser på myntene i Galilea, «var inskripsjonene vanligvis på gresk, selv om noen få mynter funnet i Palestina har hebraiske inskripsjoner». (s. 168) … «Et annet trekk som skilte hasmoneiske mynter fra andre, var deres begrensede bruk av gresk. Greske tegn og monogrammer, hvis betydning er uklar, finnes på visse mynter fra Hyrkanos I. De fleste av hans mynter bruker imidlertid en hebraisk skrift som allerede var gammel på hans regjeringstid;» (ibid. s. 169) … «minst én mynt av Agrippa II ble sannsynligvis preget i Galilea, noe som gjenspeiles av det kransomkransede greske ordet ‘Tiberias’ på baksiden. Et bilde av en palmegren og inskripsjonen … [på gresk] ‘Kong Agrippa, keiserens seier’ finnes på forsiden.» (ibid. s. 183)

3. Lesekyndighet i Romerriket er ikke relevant: Ehrman glemmer at andelen av befolkningen i Romerriket (Spania, Britannia, Germania osv.) som ikke kunne lese, er irrelevant; det er andelen av utdannede mennesker blant jødene i Judea og Galilea som teller. Jødene hadde et mye høyere utdanningsnivå enn de fleste andre folkegrupper i Romerriket. Det faktum at Sanhedrin anklaget Peter og Johannes for å være uutdannede, betyr ikke at det var slik.

4. Lesekyndighet i Palestina: Som en sidebemerkning fant arkeologer i Deir Alla i Jordandalen en skoleelevs skriveøvelse der Bileam, sønn av Beor, ble nevnt tre ganger. Denne ble radiokarbon-datert til 800/760 f.Kr.

Spørsmål: Skrev Judas i Judasbrevet 3 et annet brev om vår felles frelse?

Svar: Judas hadde tenkt å skrive én type brev, men ombestemte seg. Det greske ordet som er oversatt med «kjempe ivrig» er det samme ordet som vårt ord «agonisere» stammer fra. Det finnes ingen bevis, verken for eller imot, på at Judas senere skrev et annet brev. Hvis han gjorde det, var Gud ikke forpliktet til å sikre at det ble bevart; Gud kunne bevare hvilke brev Han ønsket.

Videre innebærer uttrykket her slett ikke at Judas måtte skrive et annet brev. Det betyr ganske enkelt at Judas heller ville ha skrevet om hvor stor vår felles frelse var, og at han beklaget at det var behov for et slikt brev.

Som en sidebemerkning: Når vi (på riktig og legitim måte) kritiserer andre troende slik Judas gjorde, bør vi følge Judas’ eksempel og gjøre det med omsorg og beklagelse over at situasjonen er slik at irettesettelse er nødvendig.

Spørsmål: I Judas 3, i hvilken grad bør vi bare dele om troen, kontra å kjempe for troen mot kjetterier?

Svar: Det avhenger virkelig av den konkrete situasjonen og den generelle kulturen. Judas foretrakk å fortelle om troen, men følte et presserende behov for å skifte kurs, kanskje på bakgrunn av det han hadde hørt. Noen ganger må vi raskt skifte kurs og ta tak i læren til ulver som angriper menigheten. Når situasjonen ikke er presserende, bør vi likevel gi litt undervisning for å forsvare flokken. Men generelt sett, og mesteparten av tiden, bør vi være som Judas og foretrekke å fortelle om vår felles frelse.

Spørsmål: Hvordan kunne folk som levde i utskeielse, hengav seg til unaturlig begjær, forurenset kjødet, festet sammen og fulgte ugudelige lyster, overraske en menighet i Judas 4–10?

Svar: Folk kan gjøre ting i det skjulte. Judas sier ikke at de gjorde noen av disse tingene under gudstjenestene. Snarere gjorde de disse tingene uten at menighetsmedlemmene visste om det, eller de kan til og med ha forsøkt å føre noen få andre i menigheten på avveie, og likevel ble de tolerert. Enda verre er det at noen frafalne som må avsløres, er ledere i menigheten.

Spørsmål: I Judas 5, hva var poenget med å redde israelittene ut av Egypt og deretter tilintetgjøre de fleste av dem?

Svar: Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret.

1) Folket kunne velge å følge Moses eller ikke. Faktisk fulgte en blandet folkemengde, inkludert ikke-israelitter, med dem i 2. Mosebok 12:38.

2) Folket var i utgangspunktet villige til å dra og følge Gud og Moses, men ombestemte seg senere og ønsket seg tilbake til Egypt i 2. Mosebok 16:3.

3) Vi bør lære at det, akkurat som for dem, ikke hjelper å dra ut i en god retning hvis vi vender oss bort og ønsker å dra tilbake dit vi kom fra.

Spørsmål: Hvem er de bundne englene som Judas nevner i Judasbrevet 6?

Svar: Dette er de falne englene, som for tiden er bundet. Det finnes tre ulike synspunkter.

1. Noen bundet, noen frie: I dag er noen demoner bundet, mens andre er frie og gjør ondskap på jorden. Selv de frie demonene som Jesus møtte, var redde for at Jesus skulle kaste dem ned i avgrunnen.

2. Alle er delvis bundet: Et annet synspunkt er at alle demoner for tiden er bundet, men at de selv i bundet tilstand kan påvirke mennesker. Som det står i *Bible Difficulties and Seeming Contradictions* (s. 225–226) ved en analogi: «En person kan være fengslet på livstid i et fengsel og likevel få privilegiet å gå rundt i fengselsgården eller til og med utenfor den under visse betingelser og begrensninger.» Se *Christian Theology* av Millard J. Erickson, s. 447–448, for mer om dette synet.

3. Kombinasjon: Mitt syn er en blanding av de to. Ulike demoner kan ha ulike begrensninger og ulike grader av frihet. Det fremgår klart av Judasbrevet at begrensningene for noen demoner er blitt skjerpet. Imidlertid kan ingen demoner gå imot Kristi bud.

Spørsmål: I Judas 6, er de bundne englene de samme som i 1. Mosebok 6, der nefilimene var avkom av englevesener og menneskelige kvinner?

Svar: Det er uenighet om dette.

Ja. Den jødiske apokryfe boken 1. Enok sier i den første og eldste av sine fem «bøker» at de var det (1. Enok 6). Noen tidlige kristne hadde stor respekt for 1. Enok.

Nei. Dette kan referere til demoner som gjør opprør generelt. Se «1001 Bible Questions Answered», s. 65, for mer om dette svaret.

Uansett refererer dette til flere falne engler, og sier ingenting om at Satan fristet Eva, slik den falske religionen Unification Church ledet av pastor Moon tror.

Spørsmål: Kan vi ut fra Judas 6–7 «konkludere med at englene falt som følge av en umoralsk handling av unaturlig begjær», slik den kjetteriske pastor Moon lærte i den femte utgaven (1977) av «Det guddommelige prinsipp», s. 71–72?

Svar: Nei. Judas 5–7 gir tre eksempler: israelittene som kom ut av Egypt (vers 5), englene som forlot sitt eget hjem (vers 6) og Sodoma og Gomorra (vers 7). Judas nevner ikke menneskehetens fall.

Spørsmål: I Judas 9, når var det at erkeengelen Mikael kranglet med Satan om Moses’ lik?

Svar: Skriften sier ikke noe om det, og dette nevnes ikke noe annet sted i Skriften. Judas henviser til dette for å fremheve et annet poeng, så han antok tydeligvis at leserne hadde hørt om dette før. Dette ble nevnt i det apokryfe verket «Moses’ himmelfart», som også kalles «Moses’ testamente». Vi har det meste av «Moses’ himmelfart», bortsett fra slutten, som antagelig inneholdt denne beretningen.

Spørsmål: Hva er Kains vei i Judas 11?

Svar: Kain, sønn av Adam og Eva og drapsmannen av sin bror Abel, nevnes i 1. Mosebok 4:1–24. Vi vet lite annet om Kain bortsett fra ett viktig faktum: hans offer til Herren var blodløst og ble ikke godtatt av Gud. Både i dag i noen liberale kirker og den gang i gnostiske religioner har folk forsøkt å ha en «blodløs kristendom»; en Jesus hvis blod ikke sonet for våre synder.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Bileam i Judasbrevet 11?

Svar: Bileam skilte seg fra de to andre ved at han ikke åpent trosset Guds autoritet. Bileam ga fortsatt ære til Gud. Men Bileam så at det å være profet var en kilde til rikdom. Alt Bileam trodde han måtte gjøre, var å prøve å balansere på den smale linjen mellom å være så langt unna Guds vilje som mulig, uten å gå for langt i å være ulydig mot Gud.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Korah (Core) her i Judas 11?

A: Korah var en levitt som nevnes i 4. Mosebok 16:1–38. Han og hans tilhengere var misfornøyde med Moses og beskyldte ham for å prøve å «utnevne seg selv til hersker over oss» (4. Mosebok 16:13), og de mislikte at Aron var yppersteprest og ofret til Gud. Korah overtalte 250 menn, pluss andre, til å gjøre opprør mot Guds lederskap. Moses kjempet ikke mot Korah, men overlot saken til Gud. Gud fikk jorden til å åpne seg og sluke teltene og familiene til Korah og opprørslederne. Deretter fikk Gud ild til å bryte ut og fortære de 250 andre mennene. Det som er felles for Kain, Bileam og Korah, er at de nektet å underkaste seg Guds autoritet.

Spørsmål: Hva er skyer uten vann i Judas 12?

Svar: For et tørt land er de store, imponerende ting som lover mye, men gir ingenting. De lager et stort oppstyr, men så driver vinden dem bort.

Spørsmål: Hva er de fruktløse trærne om høsten, som er «to ganger døde», i Judasbrevet 12?

Svar: Det kan bety helt døde trær, eller trær som er drept to ganger. Uansett ser mange trær døde ut om høsten, når bladene er borte, og det meste av frukten først kommer neste år. Men dette er trær som virkelig er døde, som aldri vil blomstre eller bære frukt. Toppen av dem ser død ut, som sovende trær uten blader. Men siden de er rykket opp med roten, er røttene, grenene og hele treet dødt, fra topp til bunn.

For et menneske kan dette referere til den andre døden i Åpenbaringen 21:8, eller til dem som kjente Kristus, men senere falt fra i Hebreerbrevet 6:4-8 og 2. Petersbrev 2:20-22.

Spørsmål: Hvorfor nevnes de vilde bølgene på havet i Judas 13?

Svar: Havets vilde bølger har stor kraft. Selv om kraft ofte kan brukes til det gode, for eksempel i en mølle ved en elv, lar denne kraften seg ikke styre av noe. Vannet slår voldsomt frem og tilbake og skaper bare skum. Ikke bare er kraften ubrukelig, men den er faktisk ødeleggende.

Spørsmål: Hvorfor nevnes vandrende stjerner i Judas 13?

Svar: Bildet av en vandrende stjerne er en av de seks eller syv stjernene som ikke holder seg på sin faste plass blant de andre stjernene, men vandrer rundt hvor den vil på himmelen. I dag kaller vi disse for planeter. Hvis du brukte en vandrende stjerne som navigasjonshjelp, ville du bli like fortapt som den vandrende stjernen ser ut til å være.

Spørsmål: Hvilken Enok er det i Judasbrevet 14?

A: Dette er ikke den Enok som var Kains sønn i 1. Mosebok 4:17. Det var snarere Enok, etterkommer av Set og den syvende i rekken fra Adam i 1. Mosebok 5:21–24. Dette er den samme Enok som vandret med Gud og som Gud tok opp til himmelen. Enok i 1. Mosebok 4:17, en sønn av Kain og den tredje i rekken fra Adam, er en annen person.

Spørsmål: Hvorfor siterte Judas i Judasbrevet 14–15 fra den pseudo-apokryfe 1. Enoks bok som om den var sann?

Svar: Fordi dette verset er sant, selv om det finnes feil i andre deler av 1. Enoch, som var kjent allerede før 110 f.Kr. Fire punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Selv om sitatet finnes i 1. Enoch, er det ikke sikkert at Judas siterte direkte fra boken 1. Enoch. Selv om ordene er nesten de samme, kan de ha stamt fra en felles kilde. Den felles kilden kan ha vært en bok som inneholdt denne sanne profetien, eller den felles kilden kan ha vært Gud selv.

2. 1. Enok har vært gjenstand for endringer. Selv om boken er fra førkristen tid, mener noen at dette sitatet ble lagt til etter at Judasbrevet ble skrevet, og før det 15. århundre, av en villedet munk. Døm selv; her er sitatet fra Dødehavsrullen 4Q204; legg merke til utelatelsene. «… myriader av hans hellige … kjøtt for alle deres … hovmodige og onde …» (Dette sitatet er hentet fra *The Dead Sea Scrolls*, oversatt av Florentino García Martínez; opprinnelig utgitt på spansk som *Textos de Qumrán*).

3. Det er ikke usannsynlig at Judas siterte fra 1. Enoks bok, og det er greit. 1. Enoks bok hadde minst fem forskjellige forfattere, og dette verset er hentet fra den første og tidligste delen. 1. Enoks bok er en blanding av sannhet og feil, og Gud kan ha fått Judas til bevisst å sitere en sannhet derfra, slik at denne sanne profetien fra Gud ikke bare skulle bevares i kilder utenfor Bibelen.

4. Selv om 1. Enok-boken inneholder minst én guddommelig sannhet, betyr ikke det at den burde ha vært en del av Skriften. Det er ikke tilstrekkelig at en bok har bevart noen få ord fra Gud; den må i sin helhet være det Gud ønsker i Skriften. Skriftene til Wesley, Luther og Calvin inneholder også mye av Guds sannhet, men det betyr ikke at noen av dem er feilfrie, og de ville selv ha protestert mot at deres skrifter ble betraktet som Skriften.

Oppsummert, som Hank Hanegraaff sa i radioprogrammet «Bible Answer Man» på10/29/1997 : 1. Enoks bok var høyt respektert. Høyt respektert betyr at den inneholder mange sannheter, men det betyr ikke at den er guddommelig inspirert. Jeg kan si at Jesus kommer igjen. Det er sant, men det betyr ikke at jeg er guddommelig inspirert.

Spørsmål: I Judas 14–15, siden Judas [angivelig] hentet inspirasjon fra den uinspirerte 1. Enoks bok 1:9, hvordan kan kristne da kritisere Joseph Smith for å ha hentet inspirasjon fra den hedenske egyptiske Dødeboken da Joseph Smith skrev den mormonske Abrahamsboken?

Svar: 1. Enoks bok er en utenombibelsk jødisk bok av sammensatt opprinnelse, med en blanding av sannhet og feil. Judas sitat stemmer overens med et vers i 1. Enoks bok. Ingenting utelukker muligheten for at Enok faktisk sa dette.

Derimot har mange bevist at skriftrullen som Joseph Smith på falsk grunnlag hevdet å ha oversatt den mormonske Abrahamsboken fra, var en avgudsdyrkende, hedensk bok.

Oppsummert:

1. Det kan ikke bevises (eller motbevises) at Judas kopierte dette verset fra Enok.

2. Selv om Judas hentet dette fra 1. Enoks bok, er 1. Enoks bok en sammensatt bok og kan inneholde fragmenter av guddommelig inspirerte profetier.

3. I skarp kontrast til dette var Joseph Smiths falske oversettelse hentet fra en avgudsdyrkende bok, en egyptisk Dødebok.

Mer om Joseph Smith og den mormonske Abrahamsbok

Bakgrunnsinformasjon om den jødiske boken 1. Enoch:

1. Enoch er en sammensatt bok, med fem deler skrevet på forskjellige tidspunkter av ulike forfattere. Sitatet det er snakk om, er hentet fra den første og eldste delen. Det er imidlertid mulig at sitatet ble lagt til senere. Den eldste kopien vi har, er et fragment fra Dødehavsrullene. Den eldste kopien med dette sitatet stammer imidlertid fra det 15. århundre i Etiopia. Den inneholder noe sannhet, men har også mytologiske trekk, med all omtalingen av ulike engler og demoner. 1. Enoks bok er ikke tapt for den moderne verden.

Bakgrunnsinformasjon om den egyptiske Dødeboken:

Den egyptiske Dødeboken ble sannsynligvis ikke lest særlig mye. Formålet var snarere at den skulle begraves sammen med den velstående avdøde for å fungere som en magisk amulett som skulle lette vedkommendes inntreden i livet etter døden. Det fantes like mange varianter av Dødeboken som det fantes eksemplarer, ettersom hver enkelt hadde den avdødes navn skrevet inn i den. Mange har oversatt selve fragmentet som Joseph Smith angivelig brukte til å oversette Abrahams bok. Fra en mormonsk kilde kan du lese oversettelsen i *The Message of the Joseph Smith Papyri* av Hugh Nibley (Deseret Book, 1975). For ikke-mormonske kilder kan du lese *The Changing World of Mormonism* av Jerald og Sandra Tanner (Moody Press, 1981), s. 360, eller *The Book of Abraham Papyrus Found*, s. 14. Alle tre oversettelsene er i hovedsak de samme.

Bakgrunnsinformasjon om mormonernes Abrahams bok:

Ifølge Joseph Smith skal mormonernes «Abrahams bok» angivelig ha blitt skrevet av Abraham om hans reiser i Egypt. Joseph Smith hevdet at den var skrevet på samme språk som «Mormons bok», og at han oversatte den med overnaturlig hjelp. Mormonene (LDS) i Salt Lake City har fire hellige skrifter, og en av dem, «Den dyrebare perlen», inneholder «Abrahams bok» som en av sine bøker. Abrahams bok 1:21–26 er det eneste mormonske skriftlige grunnlaget for mormonernes anti-svarte doktrine. Denne doktrinen hevdet at svarte aldri kunne inneha det høyeste prestedømmet. Denne doktrinen ble endret av mormonkirken i 1978.

Bakgrunn for Joseph Smiths påstand:

1. Joseph Smith hevdet at han «oversatte» skriftrullene i «Den dyrebare perlen», s. 29.

2. Tre av de fire originale engelske eksemplarene hadde de egyptiske tegnene ved siden av den engelske teksten.

3. De tre bildene stemmer overens

4. Det mest avslørende av alt er at Joseph Smith skrev en bok, «Egyptian Alphabet and Grammar», der han angivelig forsøkte å lære andre sitt falske egyptiske språk.

5. Smith oversatte i gjennomsnitt over 100 ord per egyptisk hieroglyf, mens det burde ha vært ett til to ord per hieroglyf.

6. Ingen avslørte Joseph Smiths svindel på den tiden, fordi det ikke fantes noen i Amerika den gang som kunne lese gammelegyptisk.

Oppsummert: Mormonene har som en del av sine skrifter en falsk oversettelse av en avgudsdyrkende, hedensk bok. Selv om noen av dem har sett en likhet mellom sin situasjon og det som står i Judas 14, som finnes i 1. Enok, er situasjonen helt annerledes fordi:

1. Selv om Judas skulle ha sitert fra 1. Enoks bok, er det ikke en avgudsdyrkende, okkult bok. Det er en jødisk bok med en blanding av sannhet og feil.

2. Det kan ikke fastslås om Judas faktisk siterte fra 1. Enoks bok. De kan ha hatt en felles kilde, eller dette kan ha blitt lagt til i 1. Enoks bok før det 15. århundre av en villedet munk.

Spørsmål: Hva menes i Judas 16 og 2. Petersbrev 2:18 med munner som «spyr ut hovmod» og med «høye, men tomme ord», og gjør folk det i dag?

Svar: Det greske ordet her, hyperonka, betyr bokstavelig talt «oppblåst» eller «hovent». Det brukes i begge versene, og å tale slike «hovne» ord betyr å komme med oppblåste uttalelser om sin egen betydning og nytte. Folk i dag kan tro at andre vil ha høyere tanker om dem hvis de kommer med usanne eller overdrevne uttalelser om seg selv. Deres første feil er å tro at andre mennesker vil tro på dem. Når troverdigheten først er tapt, er den vanskelig å gjenvinne.

Spørsmål: Siden vi ikke kan miste vår frelse, hvordan og hvorfor holder vi oss da i Guds kjærlighet, som det står i Judas 21?

Svar: Noen ekte kristne mener at mennesker kan miste sin frelse. Andre mener det ikke. Uansett kan alle være enige om at akkurat som et barn kan gjøre ting som bringer tårer i øynene på både foreldrene og seg selv, kan vi gjøre ting som knuser Guds hjerte. Akkurat som et barn kan ønske å rømme hjemmefra, kan vi, i likhet med Jona, prøve å rømme fra Gud. Selv kristne kan bli involvert i en sekt eller vende seg bort fra troen. Men hvis de skal til himmelen, vil de holde ut og komme tilbake.

Spørsmål: Hva er de syv budene som er gitt til de troende i Judas 22?

Svar: Det er syv påbud.

Judas 3 Kjemp ivrig for troen

Judas 17 Husk apostlenes lære og særlig deres advarsler.

Judas 20: Styrk dere selv i den aller helligste tro

Judas 20 Be i Den Hellige Ånd

Judas 21 Bevar dere i Guds kjærlighet

Judas 21 Vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet, som skal gi dere evig liv

Judas 22-23 Vær barmhjertige mot dem som tviler, red andre ved å rive dem ut av ilden, og vis andre barmhjertighet blandet med frykt.

Spørsmål: Hva betyr det i Judas 23 å redde noen fra ilden?

Svar: Dette minner om Amos 4:11, der israelittene ble beskrevet som «en glød reddet fra flammene». Ypperstepresten Josva var også «en glød reddet fra ilden» i Sakarja 3:2. Når en pinne allerede har begynt å brenne i ilden, betyr det å redde den å ta den ut av ilden slik at den ikke brenner opp. På samme måte ønsker vi å dele evangeliet med syndere, slik at de kan høre evangeliet gjennom våre ord, og slik at Gud, gjennom oss, kan redde dem fra helvetes ild. Vi kan ikke erstatte korset, men vi kan være med på å bringe budskapet om korset for å lede mennesker til Kristus.

Spørsmål: Hvordan vet vi at Judasbrevet ble skrevet av Judas?

Svar: Forfatteren sa at han var Judas, og det er det eneste beviset vi har, verken for eller imot.

Spørsmål: Hvordan vet vi at dagens tekst i Judasbrevet er en pålitelig gjengivelse av det som opprinnelig ble skrevet?

Svar: Det er minst fire grunner.

1. Gud lovet å bevare sitt ord i Jesaja 55:10–11; Jesaja 59:21; Jesaja 40:6–8; 1. Petersbrev 1:24–25 og Matteus 24:35.

2. Bevis fra den tidlige kirken. Her er forfatterne som henviste til vers i Judasbrevet. Av de 25 versene i Judasbrevet siterte eller henviste forfattere fra tiden før nikensk konsil til hvert eneste vers bortsett fra syv (6 vers pluss 2 halvvers). Disse er Judas 2, 18, 20–22a, 23b–25.

Irenaeus (182–188 e.Kr.) Judas 3 «troen som er overlevert til oss» Irenaeus Fragment 36 s. 574. På gresk står det i Judas 3 «de hellige» i stedet for «oss», men bortsett fra det er dette den nøyaktige formuleringen. Denne formuleringen finnes bare i Judas 3.

Irenaeus (182–188 e.Kr.) henviser til Judas 7, der Sodoma og Gomorra i Lots dager nevnes som et eksempel på Guds rettferdige dom. Irenaeus, *Mot kjetteriene*, bok 4, kap. 36.4, s. 516. Forestillingen om at Sodoma og Gomorra er et eksempel, finnes i Bibelen kun i Judas 7 og 2. Petersbrev 2:6.

Den muratoriske kanon (190–217 e.Kr.): «Johannes skrev Åpenbaringen. To brev som tilhører Johannes, eller som bærer navnet Johannes. Judas’ brev.» ANF, bind 5, s. 603.

Klemens av Alexandria (193–217/220 e.Kr.) siterer Judas 5,6 som skrevet av Judas. The Instructor, bok 3, kap. 8, s. 282

Klemens av Alexandria (193–202 e.Kr.) siterer deler av Judas 19,22b,23a i *Stromata*, bok 6, kap. 8, s. 495

Klemens av Alexandria (193–202 e.Kr.) omtaler Judas 8–17 som «Judas’ profeti». *Stromata*, bok 3, kap. 2, s. 383

Klemens av Alexandria (193–217/220 e.Kr.) siterer Judas 1,4–14,19 som skrevet av Judas i fragmenter fra Cassiodorus, s. 573.

Tertullian (198–220 e.Kr.) nevner apostelen Judas’ skrift i *Om kvinners påkledning*, bok 1, s. 16.

Tertullian (198–220 e.Kr.) henviser til Judas 23 i *Om sjenanse*, kap. 18, s. 94: «… nektet syndere, særlig de som hadde blitt ‘besudlet av kjødet’»,

Origenes (225–254 e.Kr.) siterer Judas 1 som skrevet av Judas når han drøfter de kanoniske bøkene. Origenes’ «Kommentar til Matteus», bok 10, kap. 17, s. 424. Han siterer også en del av Judas 1 som skrevet av Judas i sin kommentar til Matteus, bok 13, kap. 27, s. 491.

Origenes (225–254 e.Kr.) siterer fritt tre fjerdedeler av Judas 8. Origenes’ kommentar til Matteus, bok 10, kap. 24, s. 430

En anonym avhandling mot Novatian (254–256 e.Kr.), kap. 16, s. 662, siterer Judas 14–15

Etter Nikæa

(halvparten) Eusebius’ «Kirkehistorie» (323–326 e.Kr.), bok 2, kap. 23, s. 128, sier at Jakob og Judas sies å ha skrevet brevene som bærer deres navn, selv om dette er omstridt. «Nicene and Post-Nicene Fathers, Second Series», bind 1, s. 128

Athanasius (367 e.Kr.) henviser ikke til noen spesifikke vers i Judasbrevet, men han oppregner bøkene i Det nye testamente, inkludert Judasbrevet, i Festbrev 39, s. 552

«Synopsis Scripturae Sacrae» (350–370 e.Kr. eller 5. århundre) nevner Judasbrevet som en del av Det nye testamente. Verket siterer hele Judas 1.

Cyril av Jerusalem (ca. 349–386 e.Kr.) nevner Judasbrevet blant de «syv katolske brevene fra Jakob, Peter, Johannes og Judas» i forelesning 4.36, s. 28

X Didymus den blinde (398 e.Kr.) henviser til Judas 4,19. Han avviser imidlertid Judasbrevet som Skriften fordi det siterer apokryfe bøker.

Den skismatiske Lucifer fra Cagliari på Sardinia (361–ca. 399 e.Kr.) henviser til Judas 1, 3, 4, 5, 8 og 12

Epifanius av Salamis (360–403 e.Kr.) henviser til Judas 8

Epifanius av Salamis (360–403 e.Kr.) nevner de fire evangeliene, 14 brev fra Paulus, Jakob, Peter, Johannes, Judas, Apostlenes gjerninger, Johannes’ åpenbaring, Salomos visdom og Sirak (= Ecclesiasticus).

Hieronymus (373–420 e.Kr.) henviser til Judas 8,23

Hieronymus (373–420 e.Kr.) nevner ved navn «Det nye testamente», Matteus, Markus, Lukas og Johannes som «Herrens firkløver», de syv kirkebrev fra Paulus, Hebreerbrevet, Timoteusbrevene, Titusbrevet, Filemonbrevet, Apostlenes gjerninger, de syv brevene fra Jakob, Peter, Johannes og Judas, samt Johannes’ åpenbaring – alt i brev 53, kap. 9, s. 101–102.

Augustinus av Hippo (388–430 e.Kr.) henviser til Judas 1,19

Augustinus av Hippo (388–430 e.Kr.) siterer Judas 19 i *Om dåpen, mot donatistene*, kap. 50, s. 651

Augustinus av Hippo siterer Judas 24 som skrevet av apostelen Judas i *Om irettesettelse og nåde*, kap. 10, s. 475 (bind 5). Også i *Guds by*, bok 18, kap. 38, s. 383

Johannes Cassian (419–430 e.Kr.) siterer Judas 5 som skrevet av apostelen i «Syv bøker», bok 5.9, s. 586

Johannes Cassian nevner en av apostlene og siterer Judas 6 i «Den andre konferansen med abbed Serenus», kap. 8, s. 378

Cyril av Alexandria (444 e.Kr.) henviser til Judas 4, 5 og 19

3. Bevis fra kjettere og andre forfattere

Kjetteren Priscillian (385 e.Kr.) henviser til Judas 8.

4. De eldste manuskriptene vi har av Judasbrevet viser at det finnes små variasjoner mellom manuskriptene, men ingen teologisk vesentlige feil.

s. 72 Bodmer 7 og 8 papyri: 1. Petersbrev 1:1–5:14, 2. Petersbrev 1:1–3:18 og Judasbrevet 1–25. (ca. 300 e.Kr.) Et fotografi av en del av dette manuskriptet (som viser 2. Petersbrev 1:16–2:2) finnes i *The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts*, s. 468. Der står det at håndskriften er skrevet «i en dokumentarisk stil».

s. 74 (=Bodmer 17) Apostlenes gjerninger 1:2–5, 7–11, 13–15, 18–19, 22–25; 2:2–4; 2:6–3:26; 4:2–6, 8–27; 4:29–27:25; 27:27–28:31; Jakob 1:1-6,8-19,21-23,25,27; 2:1-3,5-15,18-22,25-26; 3:1,5-6,10-12,14,17-18; 4:8,11-14; 5:1-3,7-9,12-14,19-20; 1. Petersbrev 1:1-2,7-8,13,19-20,25; 2:6-7,11-12,18,24; 3:4-5; 2. Petersbrev 2:21; 3:4,11,16; 1. Johannes 1:1,6; 2:1-2,7,13-14,18-19,25-26; 3:1-2,8,14,19-20; 4:1, 6–7, 12, 16–17; 5:3–4, 9–10, 17; 2. Johannes 1, 6–7, 13; 3. Johannes 6, 12; Judas 3, 7, 12, 18, 24 (7. århundre)

7. århundre – 1968 – «The Text of the New Testament» inneholder Jakob 2:4 og 1. Petersbrev 1:12

7. århundre – 1975 – Aland m.fl., tredje utgave

6. århundre – 1998 – Aland m.fl., fjerde reviderte utgave

s. 78 (= papyrus Oxyrhynchus 2684) ca. 300 e.Kr. Judas 4–5, 7–8 I The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts, s. 602, angis det at dette ikke er en særlig pålitelig tekst. «I fire vers inneholder den to unike og tre sjeldne lesemåter, som alle er i strid med det eldste vitnet [s. 72].» (sitat fra Grenfell og Hunt, Oxyrhynchus Papyrus, 34:4) Eldre er ikke alltid bedre.

Den syrisk-peshitto-utgaven inneholder ikke Judasbrevet.

Sinaiticus [Si] (340–350 e.Kr.) inneholder hele Judasbrevet

Vaticanus [B] (325–350 e.Kr.) og Alexandrinus [A] (ca. 450 e.Kr.) inneholder hele Judasbrevet.

Bohairisk koptisk [Boh] 3./4. århundre

Sahidisk koptisk [Sah] 3./4. århundre

Filoksenisk syrisk [SyrPh] 507/508 e.Kr.

Efraemisk Rescriptus [C] 5. århundre

Armensk [Arm] fra 5. århundre

Harcleansk syrisk [SyrH] 616 e.Kr.

Georgisk [Geo] fra 5. århundre

Etiopisk [Eth] fra ca. 500 e.Kr.

Se www.BibleQuery.org/Jude Manuscripts.html for mer informasjon om tidlige manuskripter av Judasbrevet.