< Bibelspørsmål fra Amos

Spørsmål: Hva er hovedpoenget i Amos-boken?

Svar: Amos er en bok om årsakene til og konsekvensene av dommen for å leve et liv i nytelse uten Gud. Amos-boken har mye «karakter», sannsynligvis på grunn av Amos selv. Gud brukte bakgrunnen og erfaringene til denne gudfryktige landsgutten til å formidle et budskap som alle Guds sauer, både i byen og på landet, trengte å høre.

Spørsmål: Hva er en oversikt over boken Amos?

Svar: Amos er en bok om dom. Her er en enkel oversikt.

1–2 Dommen kommer

3–6 Årsaker til dommen

7–9:10 Fem syner om resultatene

9:11-15 Gjenopprettelse etter dommen

Spørsmål: Er Amos’ syn på lidelse annerledes enn Jobs og Daniels? Bibelkritikeren Bart Ehrman skriver: «Og når man først tar med Det gamle testamente i blandingen, blir alt fullstendig forvirrende. … Amos’ bok insisterer på at Guds folk lider fordi Gud straffer dem for deres synder; Jobs bok insisterer på at de uskyldige kan lide; og Daniels bok tyder på at de uskyldige faktisk vil lide. Alle disse bøkene er forskjellige, …» (Jesus, Interrupted, s. 12)

A: Nei, Ehrmans kritiske ånd leser inn en utelukkelse som ikke er til stede. Amos sa aldri at folk bare lider på grunn av sine synder; Amos snakket om en spesifikk situasjon i sin egen tid. Job viser at mennesker lider av årsaker som ikke har noe med deres egne synder eller synder hos dem rundt dem å gjøre, og Daniel viser at Guds folk noen ganger lider under vantro nettopp fordi de følger Gud. De sier forskjellige ting, men de er ikke uforenlige. Ulike sider av en skulptur ser forskjellige ut, men det er den samme skulpturen. På samme måte har sannheten forskjellige perspektiver avhengig av hva man fokuserer på, men perspektivene utfyller hverandre, de er ikke uforenlige.

Spørsmål: Når ble Amos-boken skrevet, ifølge Am 1:1?

Svar: Amos 1:1 sier at den ble skrevet to år før jordskjelvet, som skjedde under Usias regjeringstid. (Dette er to år før Jesaja 6 ble skrevet.) Den ble skrevet rundt 762 f.Kr. Ifølge *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1426, viser arkeologiske funn i Hazor og Samaria at det skjedde et jordskjelv rundt 760 f.Kr. I *735 Baffling Bible Questions Answered*, s. 203, står det at den ble skrevet mellom 780 og 760 f.Kr.

Spørsmål: I Amos 1:1, var dette jordskjelvet bare en legendarisk tradisjon?

Svar: Nei. Ikke alle jordskjelv ble nedtegnet. Jordskjelv var vanlige i den regionen. For eksempel viser arkeologiske funn ved Qumran at det skjedde et ødeleggende jordskjelv i år 31 f.Kr., og likevel var det ingen forfattere fra den tiden som nedtegnet denne hendelsen.

Men vi har funnet bevis på dette jordskjelvet: Ifølge *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1426, *New International Bible Commentary*, s. 895, og *Believer's Bible Commentary*, s. 1113, viser arkeologiske funn i Hazor og Samaria at det skjedde et jordskjelv rundt 760 f.Kr.

Spørsmål: I Am 1:2 og 3:8 – var det Herren som brølte fra Sion (Jerusalem) med disse dommene, eller var det Amos’ ord?

Svar: Det hebraiske ordet for «brøle» her kan bety både et løvebrøl og lyden av torden. Det kan være to sider av samme sak. Da Gud talte disse dommens ord gjennom Amos, lå det et løfte implisitt i dette om at alt dette skulle skje. Gud brølte gjennom en ubetydelig mann og tegnet kartet over Midtøsten helt på nytt.

Spørsmål: Hvorfor bruker man i Amos 1:3–2:6, Ordspråkene 30:15–31 og Ordspråkene 6:16–19 tallsekvenser som «tre … ja, fire»?

Svar: Dette var et hebraisk litterært virkemiddel som noen ganger kalles «en numerisk stige». Dette er et vakkert uttrykk som hjelper til med å huske, og det viser at det ikke er det eksakte tallet, «3» eller «4», som er poenget, men snarere innholdet i punktene.

Spørsmål: I Amos 1:3, tresket de bokstavelig talt Gilead med jern?

Svar: Gilead var området hvor israelittene bodde øst for Jordanelven. Arameerne ødela dem i 2. Kongebok 13:1–9, særlig vers 7. En treskeslede ville være en slede med jernstykker på bunnen for å skille kornet fra skallet. Noen kommentatorer ser dette som en metafor for hvor grundig de ødela gileadittene. Andre mener at de bokstavelig talt drepte noen av gileadittene ved å kjøre treskesleder over dem.

Spørsmål: Hvorfor blir ilden på palassmuren nevnt så tydelig i Amos 1:4, 7, 10, 12, 14 og 2:5?

Svar: Det var slik byen ble ødelagt. De brukte ikke metall eller armeringsjern når de bygde bymurene. De brukte halm i mursteinene, og deler av murene var forsterket med tre.

Spørsmål: Hva er Edens hus i Am 1:5?

Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.

Ikke svaret: Dette var en metafor. Bruken av «Eden», som refererer til Edens hage, var en poetisk metafor for Damaskus, «hageområdet» i Syria. Men hvorfor skulle akkurat dette navnet være en metafor og ikke andre?

Svaret: Det hebraiske ordet beth og det arameiske ordet bit betyr «hus». Byen Bit-Adini er ikke blitt lokalisert av arkeologer, men den ble nevnt i akkadiske annaler. Den lå i nærheten av Damaskus og ble erobret, men ikke ødelagt, av assyrerne i 855 f.Kr. Vi vet ikke noe mer om den fra Amos’ tid. På den annen side kan det også bare være en generell henvisning til området rundt Damaskus.

Spørsmål: Hvorfor gikk filisterne under som folk i Am 1:8?

Svar: Babylonerne ødela den filistinske nasjonen da de erobret Palestina. Men i Sak 9:5–6 nevnes det at noen få overlevde.

Spørsmål: Hva gjorde fønikerne galt i Am 1:9?

Svar: Det står ikke at de var voldelige, men at de solgte israelittene som slaver. Ifølge Homer i «Odysseen» 4.288ff; 15.473ff var fønikerne kjent som slavehandlere.

Spørsmål: Hvorfor var det, i Amos 2:6 og 8:6, galt ikke bare å selge de fattige, men å selge dem for et par sandaler?

Svar: Hvis slaver var så billige, må det ha vært et overflod av dem. Selv om slaveri var tillatt i Det gamle testamente, skulle slavene frigis hvert syvende år, slik 5. Mosebok 15:12–18 påbyr. Jeremia 34:8–21 viser at israelittene ikke gjorde det.

Det er én ting å bryte Guds lov, og det er noe helt annet når samfunnet bryter den så ofte at det blir en institusjonalisert praksis.

Spørsmål: Hvorfor tillot Gud i Amos 2:6 at de rettferdige ble solgt som slaver?

Svar: Sannsynligvis av en lignende grunn som at Gud tillot at lydige kristne, som skjulte jøder under andre verdenskrig, ble tatt til fange og sendt til døden i nazistenes konsentrasjonsleirer. Gud tillater ofte at selv sine lydige barn utsettes for lidelse og urettferdighet i dette livet. Faktisk nevner Romerbrevet 8:36 at Guds folk til tider sto overfor døden i en slik grad at de lignet sauer som skulle slaktes. For en utførlig drøfting av hvordan Gud kan disiplinere sitt folk gjennom et enda mer ondt folk, les Habakuk-boken.

Spørsmål: Hva er det geografisk betydningsfulle ved stedene Amos nevner i Amos 2:8?

Svar: Profetiene går i en sirkel fra Damaskus (nordøst) til Gaza og filisterne (sørvest), til Tyrus og fønikerne (nordvest), Edom (øst-sørøst), Ammon (øst), Moab (øst) og deretter Juda og Israel. Det er som om Gud går i en sirkel, eller en spiral, fra fjerne fremmede folk, til nasjoner med slektskap, til Juda og Israel.

Spørsmål: Finnes det i Amos 2:8 andre eksempler på nestenulykker og en «sirkulerende metode» som fungerer som en advarsel til folket?

Svar: Legg merke til at Amos begynte med den fjerneste nasjonen, som ikke var nært beslektet, og tilhørerne kunne til og med føle seg glade over at Guds dom skulle ramme deres fiender. Men så sirklet han gradvis inn, til man begynte å undre seg: Hvis alle disse nasjonene skulle straffes for sine synder, hvordan kunne da Juda og Israel, som også var onde men visste bedre, unnslippe? Svaret er at de ikke ville det. I dag er USA først og fremst bekymret for islamske terrorister, deretter Kina i Sør-Kinahavet og Taiwan, og så Russland og Ukraina.

Spørsmål: I Am 2:8, når bringer Gud dom over en nasjon eller et folk?

Svar: Det korte svaret er: når som helst Han ønsker det. Men noen faktorer kan være hvor mye folket synder, hvor alvorlige syndene er, og hvor lenge de har hatt tid til å omvende seg. Til slutt: hvor mye vet de om sannheten, og har de blitt advart?

Spørsmål: I Amos 2:9–11 og 3:2, hva er årsakene Gud gir her for å straffe Juda og Israel like hardt eller hardere enn de omkringliggende nasjonene?

Svar: Israels oppførsel var verre fordi de visste alt det Gud hadde gjort for dem. Siden Israel ønsket å oppføre seg som dem som ikke kjenner Gud, ville Gud ikke behandle dem bedre enn dem som ikke kjenner Gud.

I Amos 3:2 står det at Gud gir dem straffen, ikke fordi de ikke kjenner Ham, men fordi de kjenner Ham og likevel vender ryggen til Ham.

Spørsmål: Hvorfor understreker Gud i Amos 2:14–16 at de sterke skal falle?

Svar: En grunn kan være at israelittene hadde stolt på at Gud skulle kjempe for dem. «Herren er med oss» var deres kamprop i 4. Mosebok 23:21; 5. Mosebok 20:4; 31:8; Dommernes bok 6:12; Jesaja 8:10; Sefanja 3:15,17. Gud lovet å forsvare sitt lydige folk i vanskelige tider i Salme 23:4; 46:7,11 – men ikke lenger. Dette slagordet var utdatert; Amos 5:2 viser at de vil bli forlatt.

Spørsmål: I Amos 3:2, er kunnskap om Gud bra eller ikke?

Svar: Å kjenne Gud bedre er bra, men bare hvis du ønsker å elske og følge Ham. Som Amos 3:1–2 antyder, innebærer et nærmere forhold større ansvar. Herren gir her en grunn til hvorfor Juda og Israel vil bli straffet like hardt som, om ikke hardere enn, nasjonene rundt dem. Et forhold til Gud er viktigere enn kunnskap.

Spørsmål: Betyr dette i Amos 3:2 at ingen andre enn israelittene kjente til Gud?

Svar: Nei. Alle har i det minste en liten grad av åpenbaring om Gud, bare ved å betrakte skapelsen, slik Romerne 1:19-20 og Salme 19:1-6 viser. I tillegg åpenbarte Gud seg for ikke-israelitter, blant annet for Abraham, Ketura, Adam, Noa og Enok. Jona forkynte for ninivittene, og egypterne, moabittene, edomittene og så videre kjente til israelittenes Gud.

Imidlertid hadde ingen andre, frem til Kristi tid, kunnskap om Gud i den grad som Gud ga jødene, som mottok Guds Tora. Jødene hadde en spesiell plass, både som det utvalgte folket og som de som fikk Guds egne ord, slik Romerbrevet 3:1-2 viser.

Spørsmål: Hva menes med «to mennesker som går sammen» i Amos 3:3?

Svar: To mennesker går ikke sammen langs en sti hvis de ikke er enige seg imellom og ønsker å reise til et felles mål. Et vestlig ordtak med lignende betydning er: «Fugler av samme fjær flokker seg sammen.» Selv om du ikke selv ønsker å gjøre en bestemt ond gjerning, vil du, hvis du alltid går sammen med dem som gjør det, samtykke i å gå dit de går. To går ikke sammen med mindre de er enige om det.

Spørsmål: Hva er det sentrale poenget i de syv eksemplene i disse fire versene i Am 3:3–6?

Svar: Gud forklarer at deres handlinger og hjerte er årsaken til dommen. Ingen av disse tingene skjer uten at den underliggende årsaken er til stede. På samme måte ville ikke Guds straff av Israel skje her heller, uten at de vendte ryggen til Ham. Akkurat nå har de ingen intensjon om å vende tilbake, så dommen er uunngåelig. Hvis de ikke ønsker å følge Gud, trenger de ikke lenger å bo i hans land. I fremtiden vil de alle bli ført i eksil, og bare en liten rest vil vende tilbake.

Spørsmål: Hvorfor brøler en løve på jakt i Am 3:4?

Svar: En løve brøler ikke når den sniker seg innpå byttet, men bare når den er i ferd med å fange det.

Spørsmål: I Am 3:6, forårsaker Gud ondskap/ulykke?

Svar: Ordet «ondskap» har to betydninger:

Ulykke / katastrofe / skadelige ting: Ja, Gud forårsaker disse tingene noen ganger.

Moralsk ondskap: Nei, Gud forårsaker ikke moralsk ondskap direkte. Men Gud tillater at den finner sted, og Gud «kanaliserer» den til og med til sine egne formål, og Han bruker den ved å flette den inn som en del av sin plan.

Muslimer bør ikke bli overrasket over at begrepet «ondskap» kan bety skade, og ikke bare moralsk ondskap. Begrepet brukes på denne måten i deres egne skrifter, i Bukhari Hadith, bind 3, bok 29, kap. 7, nr. 56, s. 35.

Spørsmål: Hvilke fremtidige katastrofer har Gud åpenbart gjennom profetene i Am 3:7–8?

Svar: Her er mange av dem.

Noa var en forkynner av rettferdighet ifølge 2. Petersbrev 2:5. Han hadde hundre år på seg til å forkynne mens han bygde arken.

Delte riker etter Salomos død 1. Kongebok 11:29–39 – 1. Kongebok 12:15–20

Abijas død som skulle avslutte Jeroboams dynasti 1. Kongebok 14:1-16 – 1. Kongebok 14:17-18; 15:29

Akabs og Jesabels død og deres slekt skulle utryddes. 1. Kongebok 21:17-24 – 1. Kongebok 22:29-37

Ahazias død 2. Kongebok 9:30–10:11

Moabs nederlag 2. Kongebok 3

Gjentakelse av Akabs dynastis fall 2. Kongebok 9:7-10

Juda skulle bli ført i eksil til Babylon 2. Kongebok 20:16-18, 2. Kongebok 21:10-15, 2. Kongebok 22:14-20 – 2. Kongebok 24-25, Jeremia 29:4-23.

Spørsmål: Viser Amos 3:7 at det alltid må være en profet på jorden, slik den mormonske apostelen Bruce McConkie hevdet i *Doctrinal New Testament Commentary*, bind 2, s. 606?

Svar: Nei. Det var ingen som hadde profetembetet i løpet av de fire hundre årene mellom slutten av Det gamle testamente og Johannes Døperen, så selv mormonene kan ikke si dette og være konsekvente.

Spørsmål: Hva er i Amos 3:7 oppgaven til kristne i dag når det gjelder å gi advarsler?

Svar: Da Gud tillot at sitt utvalgte folk ble tatt til fange, ført i eksil og utryddet som folk, og da Gud tillot at tempelet hans ble ødelagt, kunne noen spørre: «Hvor er Gud i alt dette?» og «Bryr ikke Gud seg?» Profetene i Det gamle testamente forkynte budskapet om at Gud gjorde mye mer enn bare å vite på forhånd at dette ville skje; Gud sørget for at disse katastrofene skulle inntreffe. Profetene hadde en viktig rolle; når disse tingene skjedde i fremtiden, kunne folket huske profetenes ord, se konsekvensene og kanskje omvende seg og vende tilbake til Ham.

Hvem skal fylle denne avgjørende rollen i dag? Gud har sin kirke, og han ga oss påbudet om å være en profetisk stemme som forkynner evangeliet. Evangeliet handler ikke bare om undergang og dysterhet, men det har et «undergangs»-aspekt: omvend deg eller gå til grunne.

Spørsmål: Hva er i Am 3:12 hensikten med de opprevne delene av et dyr her?

Svar: Å si at dyredelene er «reddet» ville være en ganske ironisk betydning av ordet her, slik det står i New International Bible Commentary, s. 902.

Men det ville likevel være et svært lite praktisk positivt aspekt for gjeteren. Hvis et sau forsvant, ville gjeteren være ansvarlig for å erstatte tapet til eieren, med mindre gjeteren kunne bevise at det ble revet av ville dyr, slik det står i 2. Mosebok 22:10–13. I 1. Mosebok 31:39 forteller Jakob Laban at når et sau ble revet i stykker av ville dyr, betalte Jakob tapet selv i stedet for å bringe restene til Laban.

Spørsmål: Hva er det som er viktig med Betel og dets altere i Amos 3:14?

Svar: Betel var et spesielt sted for tilbedelse av Herren som ble «omdøpt». Abraham bodde der i 1. Mosebok 12:8, like etter at han hadde fått visjonen om at Gud ville gi hans etterkommere landet. Det var der Jakob hadde visjonen om englene som steg opp og ned på en stige til himmelen. Byen het Luz på den tiden, men Jakob omdøpte den til Betel, som betyr «Guds hus». Gud ba Jakob om å bo i Betel i 1. Mosebok 35:1–15. Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet i Betel.

Men da Jeroboam gjorde opprør mot Rehabeam, innså han at det politisk sett ikke ville være gunstig for israelittene i nord å reise ofte til Jerusalem, i det sørlige riket, for å tilbe. Derfor reiste Jeroboam to altere, det ene helt i nord i Dan, og det andre nær grensen til Juda i Betel. I stedet for å tilbe Herren satte Jeroboam opp gullkalver som folket skulle tilbe, jf. 1. Kongebok 12:32–13:4. Da kom en Guds mann og profeterte at en fremtidig konge, Josia, skulle drepe Baalspresterne på offerhøydene i Betel, og som et tegn ville alteret sprekke i to. Da splittet alteret seg i to. Men i stedet for å ta advarselen og det guddommelige mirakelet til seg, var det en enkel sak å bare reparere det avgudsdyrkende alteret. Senere skulle dette alteret bli ødelagt for godt av den gode kong Josias i 2. Kongebok 23:15–16.

Så Satan trenger ikke å bygge noe, han trenger bare å omdisponere det som ble bygget for Gud.

Spørsmål: I Amos 3:14, hva i dag ligner på Betel og dets altere?

Svar: Mange katedraler i Europa tok et århundre eller to å bygge. Til tross for tiden og kostnadene visste i det minste folket at det ville være et varig sted å tilbe Gud, bygget for å tåle tidens tann. I dag er imidlertid noen kirker og katedraler blitt omgjort til forretningsvirksomheter og til og med moskeer. Ja, bygningene er varige, men formålet deres var ikke det.

Et annet eksempel er at mange trossamfunn, som opprinnelig ble grunnlagt for å ære Gud, enten har endret seg eller splittet seg for å følge sin egen agenda, og hevder ikke lenger å følge alt det Gud har pålagt oss å adlyde i Bibelen. For eksempel: Hvis Bibelen sier at det er galt å utøve homoseksualitet, men likevel har den episkopale kirken og den forente metodistkirken hatt homoseksuelle prester, er de som Betel etter at Jeroboam omgjorde dets formål.

Mange teologiske seminarer, som Harvard, Yale, Princeton og Dartmouth, var opprinnelig gode seminarer for utdanning av prester. Nå har de gått bort fra å undervise i at hele Bibelen er Guds ord.

Hver og en av oss må passe på oss selv. Gud kan gi oss velsignelser i form av penger, utdanning og arbeidserfaring som kan brukes til gudfryktige formål eller omdirigeres til å tjene onde formål.

Spørsmål: Hva er poenget med metaforen om kyr i Amos 4:1–3?

Svar: Basan var et frodig beiteland (Jeremia 50:19; Mika 7:14), med velfødt – eller man kunne si bortskjemt – storfe (Salme 22:12; Esekiel 39:18). Disse kvinnene krevde luksus og nytelse. Mens kvinnene utnyttet andre økonomisk, var de sannsynligvis ikke engang klar over at de gjorde det. Kanskje drev de, gjennom sitt drikking og sine overdådige forbruksvaner, ektemennene sine til å utnytte andre for å opprettholde den levestandarden de forventet. Det nevnes ikke noe om seksuell umoral her, men disse kvinnene er på en måte det motsatte av en edel hustru i Ordspråkene 31:10–31.

Som bortskjemt kveg forventet disse kvinnene at andre skulle oppfylle deres krav. Kanskje var de de opprinnelige «Karene».

Spørsmål: Hvorfor tror du det legges vekt på følgende i Am 4:2: «Herren Gud har sverget ved sin hellighet»?

Svar: Gud sier at dette helt sikkert kommer til å skje. Uansett hvilke forholdsregler de måtte ta, og uansett hvor mye penger og makt de har, vil de ikke kunne hindre at dette skjer.

Spørsmål: Hvorfor står det i Amos 4:4 at man skal dra opp til Betel eller Gilgal og synde?

Svar: Amos’ uttalelse ville være sjokkerende for tilhørerne, og det var poenget. Tenk på det som en ironisk oppfordring til å skynde seg mot sin egen dom. Amos latterliggjorde sarkastisk deres tilbedelse. Dessverre pleide israelittene å dra til Betel og Gilgal for å tilbe og ære Gud fra Josvas tid og frem til Salomos tempel ble bygget. Nå dro israelittene fortsatt til Betel og Gilgal, men det var for å bringe offer til falske guder, eller for å ofre både til falske guder og til Herren samtidig, noe som var like ille. Gilgal var fortsatt et offersted ifølge Amos 5:5; Hosea 4:15; 9:15 og 12:11. Betel og Dan var de to stedene Jeroboam hadde opprettet for tilbedelse av gullkalver. Et offer er et generisk begrep for enhver form for dyre- eller menneskeoffer.

Spørsmål: I Am 4:4, når, om i det hele tatt, bør vi være sarkastiske eller ironiske i vårt vitnesbyrd?

Svar: Vær veldig, veldig forsiktig hvis du bruker disse virkemidlene, for alt du skriver eller sier kan bli kopiert eller gjentatt, ofte uten den fulle sammenhengen. Du ønsker ikke å fremstå som ondskapsfull eller ukjærlig.

Men hvis en person ikke lytter eller ikke vil lytte til advarslene dine, og ikke engang vil vurdere argumentene dine, kan du svare med noe i stil med: «Flott, gjør det du sier. Du vet at dette svært sannsynlig vil føre til _____. Jeg forstår at det er det du ønsker, ikke sant?» Eller: «Det er dette du sier, ikke sant?» (Gi dem en sjanse til å bekrefte.) «Er det da greit for deg at jeg forteller andre at du mener ______?» (Hvis de sier at det ikke er det, så spør dem hvorfor ikke.)

Spørsmål: Hva mente Amos med «rene tenner» i Am 4:6?

Svar: Dette uttrykket betydde at tennene deres ikke ville ha noen matrester i seg, fordi de ikke hadde noe å spise.

Spørsmål: I Amos 4:6–11, når bør vi fortelle folk at naturkatastrofer eller kriger kan være en advarsel fra Gud?

Svar: Noen ville se at Gud gjorde disse tingene mot israelittene, men andre ville se at Gud ganske enkelt trakk tilbake sin beskyttelse fra dem og overlot dem til katastrofen. Uansett burde de ikke ha unnlatt å skjelne Guds hånd i at han lot tingene skje.

Noen jøder er skuffet eller til og med desillusjonerte over at hvis det finnes en Gud, så lot Han holocaust skje. Men hvis jødene ikke lenger fulgte loven i Det gamle testamente (med ofringer og alt det der), og de avviste Messias, hvorfor skulle de da forvente at Gud var forpliktet til å gi dem spesiell beskyttelse?

Når ulykke rammer noen få mennesker, skal vi ikke tro at de fortjener det mer enn menneskene rundt dem som ikke ble rammet. Jesus sa at galileerne, hvis blod Pilatus blandet med ofrene deres, og de som ble rammet da Siloam-tårnet falt ned i Lukas 13:1-5, ikke var verre enn andre. Men Jesus sa også at det lå en lære for alle her: «Om dere ikke omvender dere, skal også dere alle gå til grunne.»

Noen ganger rammes Guds lydige tjenere av ulykker, og de har, i likhet med Job, ingen anelse om hvorfor dette skjedde med dem. Ut fra alt det som skjedde med nettopp ham og hans familie, var det klart at dette ikke bare var en tilfeldighet eller et sammentreff. Likevel så ikke Job noen grunn til det.

Hva vi ikke kan lære av naturkatastrofer eller kriger:

1) At de som ble rammet, var verre eller ondere enn de som ikke ble rammet.

2) At du vil være trygg hvis du ikke er like ond som de rundt deg.

3) At alle konsekvensene av synd inntreffer i dette livet.

Tre ting vi kan lære av naturkatastrofer eller kriger:

1) Gud tillater at disse tingene skjer, med en nasjon eller en region, og lover ikke noen beskyttelse til dem som ikke følger Gud.

2) Videre skjer det dårlige ting selv med lydige troende, som Job.

3) Livet finnes ikke bare på jorden, og det er først etter døden, på dommedagen, at rettferdighet vil skje fyllest.

Spørsmål: Hvorfor forårsaker Gud noen ganger urettferdighet, som nevnt i Amos 4:7?

Svar: Selv om noen kanskje tenker på «rettferdighet» fra mennesker, Gud og naturen som en ufravikelig rettighet, viser både Bibelen og empiriske bevis at dette ikke er tilfelle i denne falne verden. Gud vil sørge for fullstendig rettferdighet, fra de små babyene som blir slaktet, til de onde undertrykkere som har det godt gjennom hele sitt lange liv. Rettferdighet for alle vil imidlertid ikke skje før dommedagen.

På den annen side bør ikke tilstanden i denne falne verden brukes som en unnskyldning for at vi ikke skal være rettferdige og rimelige overfor alle.

Spørsmål: Hva er disse skadedyrene i Am 4:9?

Svar: Det første begrepet tilhører en familie av plantesykdommer kalt «bladskimmel», sopp som dreper planter. Det andre begrepet er «gresshoppe». Når en plante er rammet av en av disse, og den har spredt seg, vil den ikke overleve uten moderne kjemikalier. Planten lever fortsatt for øyeblikket, men dens død, selv om den er langsom, er uunngåelig.

Spørsmål: Beviser det at Gud skaper vinden i Amos 4:13 at Den Hellige Ånd er et skapt vesen?

Svar: Overhodet ikke. Amos 4:13 nevner at Gud former fjellene og skaper vinden. Mange ganger når Bibelen nevner naturlige ting, som fjell og vind, er betydningen ganske enkelt fjell og vind. Hvis det ikke ligger noen allegorisk betydning i «fjell», er det å strekke seg for langt å prøve å tvinge «vinden», som står rett ved siden av, til å referere til Den Hellige Ånd og skape en ny teologisk doktrine. Selv om Den Hellige Ånd har blitt sammenlignet med vinden som en metafor, betyr det IKKE at hver gang vinden blåser, opplever alle mennesker og dyr i vindens vei Den Hellige Ånd.

Historisk sett er Ambrosius av Milano den første som er kjent for å ha besvart dette spørsmålet i *Om Den Hellige Ånd*, bok 2, kap. 48, s. 120.

Spørsmål: Hvorfor skulle Amos, under Guds inspirasjon, klage her i Am 5:1–3?

Svar: En poetisk klagesang var vanlig å si eller synge ved en begravelse. En 3+2-meter var vanlig i en begravelsessang, og det er nettopp det som står skrevet her, slik *New International Bible Commentary*, s. 905, påpeker. Dommen hadde ennå ikke funnet sted, så det var som om en person hørte sin egen nekrolog. I tillegg til at Amos forteller hva som skulle skje, forteller kapittel 5 oss hvordan Gud føler seg om det som skal skje. Gud har ingen glede av de ugudeliges død, men ønsker snarere at de skal vende seg bort fra sin ugudelighet og leve (Esekiel 18:23).

Spørsmål: Hva er interessant ved strukturen i kapittel 5 i Amos 1:1–27?

Svar: Hebraisk poesi var ikke organisert etter rim, slik som engelsk poesi, men snarere etter innhold. Hebraisk poesi var ofte organisert som et kiasme, der den siste halvdelen av diktet er et speilbilde av den første halvdelen, og omformulerer alt i omvendt rekkefølge. Amos 5:1–17 er ett kiasme, og Amos 5:18–27 er et annet kiasme.

5:1-3 Guds ødeleggende dom over landet og byene

- 5:4-6 Søk Gud, ikke avgudsalter, og lev

- - 5:7 Urettferdighet mot de rettferdige

- - - 5:8-9 Gud er herre over himmelen og festningene

- - 5:10-13 Urettferdighet mot de oppriktige og de fattige

- 5:14-15 Søk det gode, ikke det onde, så skal dere leve

5:16-17 Guds ødeleggende dom over gatene og gårdene

Den andre kiasmen er:

5:18-20 Herrens dag vil være hard mot de onde

- 5:21-22 Gud hater hyklerisk tilbedelse fra et urettferdig folk

- - 5:23-24 Gud ønsker rettferdighet og rettskaffenhet, ikke den tilbedelsen som Han hater

- 5:25-26 Selv under utvandringen fra Egypt tilba dere hyklerisk andre guder

5:27 På den dagen skal dere føres i fangenskap bortom Damaskus

Amos 5:10-13 er faktisk et kiasme innenfor et kiasme.

Spørsmål: Slik som Amos 5:1–3 beklager dommen over de ugudelige, slik som Jeremia gråt over folket i Jer 4:19; 9:1–2, og slik som Jesus sørget over Jerusalem i Mt 23:37, når bør vi offentlig sørge over et folk, deres dom og deres ugudelighet?

Svar: La oss først se på hvorfor dette folket, og vi, bør beklage. Deretter skal vi se på når og hvordan vi skal beklage.

Hvorfor sørge: Generelt sett er det fire grunner til å sørge over en syndig person eller et folk.

a) På grunn av det onde de gjør: Spesielt hvis de hevder å være troende, bør vi sørge over hvordan deres synd vanærer Gud.

b) På grunn av den forestående dommen: På grunn av dommen som vil komme over dem, både i dette livet og i evigheten.

c) På grunn av det som kunne ha vært: Som det står i Jona 2:8: «De som klamrer seg til verdiløse avguder, forlater Hans kjærlige hengivenhet.» (BSB)

d) Personlig er det å sørge over vår egen synd en del av omvendelsen.

Når man skal beklage: I disse eksemplene er det mest effektivt å beklage mens det fortsatt er håp, før de blir drept. Da David beklaget sin døende sønn i 2. Samuelsbok 12:16–23, sluttet han så snart sønnen var død.

Hvordan man skal beklage: Selv om ulike kulturer kan ha forskjellige skikker, var alle disse beklagelsene offentlige, der andre kunne se dem og kanskje ta dem til seg som en advarsel. Vi kan beklage muntlig, både i en offentlig tale og i samtaler med enkeltpersoner. Vi kan beklage skriftlig, på nettet, på blogger og sosiale medier, og i bøker og artikler. Kristne har «beklaget» på reklametavler som folk ser når de kjører forbi. Det finnes mange måter å offentlig uttrykke vår sorg over at et land vender seg bort fra Gud.

Spørsmål: Hvorfor befaler Gud i Amos 5:4,6 folket å søke ham?

Svar: Selv i alle disse versene om dom gir Gud folket muligheten til å søke ham og leve. Men 5. Mosebok 4:29 og Jeremia 29:13 sier at vi må søke ham av hele vårt hjerte. Vi skal søke Herren på hans vilkår, ikke våre egne.

Å søke Gud er enten et veldig enkelt eller et veldig vanskelig spørsmål, avhengig av om man har det riktige teologiske grunnlaget.

Mange hardbarkede kalvinister har et problem med dette verset. Andre kalvinister løser problemet sitt ved å si at Gud befalte ting som Han aldri ga noen midler til å adlyde, ikke hadde til hensikt at de skulle adlyde, og i sin skjulte vilje ikke engang ønsket at de skulle adlyde.

De fleste kristne ser at Gud åpenbart befaler noe til mennesker som Han har gitt dem i det minste noen midler til å adlyde. Gud befaler noen ting av mennesker, gir dem midlene, men gir dem også frihet til å adlyde eller være ulydige.

Spørsmål: Hva er poenget med disse to advarslene i Am 5:5b?

A: Dette er profetiske ordspill. Selv om ordspill ofte er humoristiske, er ikke disse det, men de er en måte å huske på. Gilgal var opprinnelig et minnesmerke over Josvas inntog i landet, men her vil Gilgal være et minne om å bli ført i eksil fra landet. Betel var et spesielt sted for Abraham, Jakob og andre, og betydde «Guds hus». Men Amos kalte Betel for Bet-Aven, som betyr «intetets hus» eller «ondskapens hus».

Denne advarselen er ganske uvanlig, fordi folk vanligvis blir oppfordret til å omvende seg og gå til et tilbedelsessted. Men disse stedene var tidligere ubesmittede tilbedelsessteder for den sanne Gud, men det er de ikke lenger. Så i stedet for «omvend dere og kom», er budskapet her «omvend dere og hold dere unna» de tidligere gudfryktige stedene, som ikke lenger er det.

I dag, når et sted – det være seg et teologisk seminar eller en kirkesamfunn – har vendt seg fullstendig bort fra Gud, bør vi ikke prøve å «komme» og reformere det fra innsiden. Det kan være en tid for det, mens de kjemper, men det kommer en tid da det er for sent for det. Vi bør snarere «holde oss unna» og slutte oss til gudfryktige troende i stedet for dem som allerede har forpliktet seg til å vende seg bort fra Gud.

Spørsmål: Hva er poenget med Pleiadene og spesielt stjernebildet Orion i Am 5:8?

Svar: Dette verset understreker Guds suverenitet over hele himmelen og jorden. Men spesifikt, innen astronomi (ikke astrologi), betydde Plejadene i Palestina at våren var på vei, mens Orion betydde at vinteren var på vei. Disse stjernebildene kom og gikk hvert år med klokkens nøyaktighet. På samme måte ville også Guds suverenitet og fullbyrdelse av dommen finne sted. Plejadene og Orion nevnes også i Job 9:9 og 38:31.

Spørsmål: Hva er kiasmen her i Amos 5:10–13?

Svar: Dette er et kiasme innenfor det større kiasmet i Amos 5:1–17.

5:10 De rettferdige blir skremt

- 5:11a De fattige blir utnyttet

- - 5:11b-12a Dom over paktbrudd

- 5:12b De fattige blir utnyttet

5:13 De rettferdige blir skremt

Spørsmål: Skal man i Am 5:18 ikke lengte etter Herrens dag, eller skal man lengte etter den slik 2. Pet 3:12,14 viser?

Svar: Guds barn bør lengte etter den, og de som nekter å følge Gud, bør ikke lengte etter den, like lite som egypterne burde ha lengtet etter påskenatten i 2. Mosebok 12:29. Amos talte her til dem som var religiøse, men ikke rettferdige for Gud. De hevdet å lengte etter Herrens dag, men i virkeligheten burde de frykte den, siden de ikke fulgte Gud annet enn i skinn.

Spørsmål: Hvordan kan noen mennesker i dag, i henhold til Amos 5:18, stole på at Guds nåde skal beskytte dem til tross for deres utroskap og ugudelige oppførsel?

Svar: Fordi de snakker som de skal, tror de kanskje at de fortjener Guds velsignelser. Men selv om vi er fullstendig lydige, både i ord og handling, fortjener vi likevel ikke Guds velsignelser.

Spørsmål: Hva er meningen med Am 5:19?

Svar: Akkurat når de tror de er trygt utenfor fare, vil en ødeleggende katastrofe ramme dem.

Spørsmål: Hvorfor foraktet Gud deres religiøse høytider i Amos 5:21?

Svar: For det første prøvde de tilsynelatende å ære Gud med Hans seremonier, samtidig som de fortsatt utførte de avgudsdyrkende religiøse seremoniene. Selv om Gud innstiftet høytidene og ritualene i Det gamle testamente, foraktet Han at de holdt disse høytidene på en hyklerisk måte. De la vekt på å holde høytidene, men forsømte andre deler av Guds lov, som å hjelpe de fattige og leve et rent liv. Det eneste formålet de religiøse høytidene i Det gamle testamente tjente for dem, var å gi dem en god følelse av å være religiøse, og Gud ønsket ikke at de skulle ha den falske følelsen.

Spørsmål: I Am 5:23, viser Guds motvilje mot instrumenter her at vi ikke bør bruke instrumenter i kirken?

Svar: Nei, det viser snarere at strengeinstrumenter var en del av tilbedelsen i Det gamle testamente. Gud misliker uoppriktig tilbedelse. Amos 5:22–23 rettferdiggjør ikke fraværet av instrumenter i gammeltestamentlig tid, like lite som det kunne rettferdiggjøre fraværet av offer i gammeltestamentlig tid. Det er interessant å merke seg at verbene i Amos 5:21–22 står i flertall, mens verbene i Amos 5:23 står i entall. Gud sier altså til enkeltpersoner at de må slutte med dette hvis de ikke har omvendt seg.

Spørsmål: Sier Am 5:25 at israelittenes offer i ørkenen i 40 år ikke var til Gud, siden 2. Mos 24:4 og andre tekster sier at de var til Gud?

Svar: Det er helt klart at Moses og mange israelitter brakte riktige offer til den sanne Gud. Imidlertid var mange andre israelitter under utvandringen ikke opptatt av å tjene den sanne Gud. Dessuten brakte nesten alle israelittene avgudsdyrkende offer til gullkalven ved Sinai-fjellet.

Spørsmål: I Am 5:25–27, når kan tillit til en religion, selv den kristne religionen, være en falsk tillit?

Svar: Det er åpenbart at de som stoler på en religion knyttet til en demon eller en falsk gud, vil komme i vanskeligheter. Men selv å stole på Gud og sannheten i Guds ord er et falskt håp hvis du ikke har gjort Jesus til din frelser og Herre i livet ditt.

Gud verken trenger eller ønsker at de skal tilbe Ham på en måte som er blandet med hykleri og opprør.

Spørsmål: Hvem er Moloch og Kiun i Amos 5:26?

Svar: Det hersker en viss usikkerhet rundt disse navnene her, da den masoretiske teksten og Septuaginta avviker fra hverandre. Uansett var dette avguder som israelittene tilba i ørkenen. Arkeologiske utgravninger i Palestina har vist at det fantes en blomstrende avgudsdyrkelse, mer eller mindre gjennom det meste av israelittenes historie frem til eksilet. Noen liberale teologer har [med rette] påpekt at denne polyteistiske religionen var svært forskjellig fra det som er overlevert til oss i Bibelen. I stedet for å svekke Bibelens troverdighet, bekrefter dette beviset ytterligere dens autentisitet. Bibelen selv beretter om nesten konstant avgudsdyrkelse blant noen israelitter i landet. Bibelen ville ha utelatt alt dette dersom den hadde forsøkt å presentere en «renset» og skjønnmalet versjon i stedet for det sanne bildet av den faktiske historien.

Disse ordene kan bety helligdom og sokkel. Et annet synspunkt er at disse er synonymer for avguden Saturn. Noen mener at disse navnene er knyttet til guder som ble tilbedt av assyrerne og arameerne. Uansett ble ulike avguder tilbedt av folkene nordøst for dem. Poenget er at hvis du tilber disse avgudene som guder, vil du bli ført i eksil dit disse avgudene tilbes.

Spørsmål: Hva var galt med å stole på Samarias fjell i Am 6:1?

Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.

Ikke svaret, Jerusalem i stedet: Noen fra Judea ville si at de burde ha satt sin lit til Sions fjell (stedet hvor Jerusalem ligger), der Guds tempel sto, i stedet for den falske religionen i Samaria. Jeremia 7 beviser imidlertid at dette er feil svar.

Svaret: Vi bør ikke sette vår lit til noen religiøse skikker, ikke engang de religiøse skikkene vi utfører fordi Gud har befalt oss det. Selvfølgelig bør folk ikke sette sin lit til avgudsdyrkelse, men de bør heller ikke sette sin lit til sin egen gudfryktige lydighet; i stedet bør de sette sin lit til Gud. I Zefania 1:12 trodde folk at Gud ikke ville gjøre noe; men her sier Amos at Gud spesielt er ute etter å straffe dem som avviser Ham, men likevel bærer Hans navn.

Spørsmål: Hvordan er det i Amos 6:1–7 slik at noen mennesker i dag feilaktig føler seg trygge, akkurat som de gjorde den gang?

Svar: Folk lever i trygghet når de ikke ser noen hast med å forandre seg, ikke har noe ønske om å forandre seg og ikke ser noen grunn til å forandre seg. De står ikke nær Gud, og de har ikke noe ønske om å komme nærmere, fordi de ikke ser noe behov for det. Vi bør alltid ønske å komme nærmere Gud.

I Juda trodde man at Samaria først ville holde eventuelle problemer som kom deres vei, unna en stund.

Spørsmål: Hvordan prøver noen i dag, i Am 6:5, å etterligne store religiøse ledere?

Svar: Davids sanger og salmer ble skrevet for Gud. De er vakre både i litterær og religiøs forstand. Disse menneskene, som tilsynelatende brydde seg lite om Gud, prøvde likevel å etterligne det David gjorde.

I dag kan folk beundre kristen arkitektur og kunst, samt skrifter av kristne, uten å ønske å tjene og tilbe Kristus. De kan ha positive følelser overfor kristendommen, men man må ikke forveksle dem med ekte kristne hvis de ikke har overgitt livet sitt til Gud.

Spørsmål: Hvorfor skulle Gud i Am 6:8 spesielt hate stolthet hos deg?

Svar: Bare én syndig holdning, stolthet, kan hindre mange gode ting, som takknemlighet, tilfredshet og evnen til å ta imot korreksjon. Den kan vokse seg til å omfatte misunnelse, manglende tilgivelse og følelsen av å bli såret når andre ikke anerkjenner din antatte overlegenhet.

Det finnes tre litt forskjellige former for stolthet:

1) Å tro at du er bedre, viktigere eller mer verdifull enn noen andre.

2) Stolthet over det du selv har oppnådd, og å ta æren for det Gud og andre har gjort.

3) Stolthet over det du har gjort. Vi er ikke betydningsfulle på grunn av det vi har skapt, men fordi Gud skapte oss. Vi er ikke elsket av Gud for det vi har gjort, men for det Gud har gjort.

Et aspekt ved stolthet er dumhet, fordi man i seg selv ikke har noe å være stolt av.

Spørsmål: Hvorfor nevner ikke folket Guds navn her i Am 6:10?

Svar: Folk som tidligere spottet Guds navn så lettvint, er nå redde for selv å uttale det, på grunn av den vrede som har kommet over dem.

Spørsmål: Hvordan kan noen, i Amos 6:12 og Esekiel 5:6, forvandle rettferdighet til gift og rettferdighetens frukt til malurt?

Svar: Man forventer rettferdighet fra en dommer i en sak. Når en person opplever det de oppfatter som urettferdighet, kan de bli bitre og gi opp troen på at det noen gang vil finnes rettferdighet. Noen ting gir ingen mening, som hester som løper på steinblokker, eller okser som pløyer der. På samme måte vil noen av de rettslige avgjørelsene ikke gi noen mening.

Spørsmål: I Amos 7, når, om i det hele tatt, bør vi gå i forbønn for onde mennesker foran Gud?

Svar: Alle synder fortsatt, så i en viss forstand ber vi alltid for syndige mennesker hver gang vi ber for noen. Men denne sammenhengen er annerledes; dette var uomvendte, onde mennesker. Amos, og vi, bør likevel be for uomvendte, onde mennesker, for at de skal omvende seg og komme til Gud. Uten Guds nåde ville vi også vært akkurat i deres situasjon.

Spørsmål: Hva gjør egentlig et lodd i Amos 7:7–9?

Svar: Det viser ganske enkelt, både for den som setter det opp og for alle andre, om noe er rett og i vater, eller skjevt. En delvis oppført mur som er skjev, kan rives ned og bygges opp på nytt. En gammel mur kan testes for å se om den fortsatt er i orden, eller om den bør rives ned. Et lodd vil måle Jerusalem for å se om byen bør utslettes, i 2. Kongebok 21:13.

   Et lodd gjør ikke noe i seg selv, men viser hva som er skjevt og må ødelegges. Guds dom vil ikke være vilkårlig, men i samsvar med loddet i Hans lov.

Spørsmål: I Amos 7 ble Amos stemplet som forræder fordi han sa ting de ikke ønsket å høre. Hvordan kan en person i dag bli urettmessig beskyldt for å være illojal?

Svar: Mange mennesker misforstår grunnleggende begrepet lojalitet.

Lojalitet til et land kontra en politisk leder: Hvis du mener at den nåværende politiske lederen ikke er den beste for landet ditt, og at en annen bør velges inn, kan noen kalle deg illojal mot landet. De ser ikke forskjellen mellom å følge en leder uansett hva og lojalitet til et land. På grunn av det kan du, paradoksalt nok, være mer lojal mot landet enn den som anklager deg. Det finnes et begrep som i dag har gått tapt for noen, nemlig «den lojale opposisjonen». På den positive siden har jeg i flere kirker hørt pastoren si at tilhørerne bør sammenligne det han sier med det Bibelen sier. Hvis de finner et sted hvor han sier noe som strider mot det Bibelen sier, sa pastoren at de i så fall ikke bør lytte til ham, men følge Bibelen.

Lojalitet overfor organisasjonen: En sjef kan forvente at du alltid skal være lojal mot ham eller henne, selv når vedkommende vil at du skal gjøre ting som strider mot selskapets eller organisasjonens beste interesser.

Ingen konstruktiv kritikk: Til slutt mener noen at lojalitet betyr å alltid være positiv, og at det er illojalt å ikke være en «ja-mann». Problemet er at når det er behov for en kursendring, vil ingen fortelle lederen at han eller hun må endre seg. Etter at de er blitt tvunget ut, lurer de kanskje på hva som skjedde, og hvorfor ingen sa noe til dem. De klarer imidlertid ikke å innse at de selv har fremmet en kultur der ingen kunne si fra og påpeke at noe ikke er den beste måten å gjøre det på, uten frykt for konsekvenser.

Spørsmål: Hvordan svarte Amos i Am 7:10–17 på anklagen om at han ikke var kvalifisert til å være profet?

Svar: Amos var som et lodd for en bestemt person: presten Amasja. Amos gir faktisk to svar som utfyller hverandre. Amos er enig i at han ikke er kvalifisert etter noen menneskelige eller verdslige standarder. Han er altså ikke en profesjonell profet, eller en som lever av å være profet, slik Amasja antyder. Men Amos sier at til tross for dette kalte Gud ham direkte.

Spørsmål: I Am 7:10–17, hva bør du gjøre når noen beordrer deg til å gjøre noe?

Svar: Det kommer helt an på. Adlyd hvis det de beordrer ikke strider mot det Gud befaler, og de er i en posisjon der du bør adlyde dem (som en politimann, dommer, sjefen din eller læreren din). Romerne 12:18 sier at vi så langt det er mulig skal leve i fred med alle. Hvis de ikke har autoritet over deg, bør du likevel adlyde dem hvis du vet at det de ber om, er noe du bør gjøre. Men hvis det ikke er noe du bør adlyde, kan reaksjonen din avhenge av omstendighetene. Noen ganger kan du bare fortelle dem at du ikke kommer til å gjøre det, og hvorfor, slik Peter gjorde i Apostlenes gjerninger 4:19-20. Noen ganger er det best å gjøre noe i hemmelighet, slik Josef fra Arimatea gjorde i Johannes 19:38. Noen ganger er det best å flykte, slik Jesus befalte de troende i Matteus 24:16-18.

Nettstedet til en god kristen apologet ble tatt ned, uten at apologeten visste om det. Da han spurte webansvarlig hvorfor det var blitt tatt ned, fikk han vite at noen hadde ringt webansvarlig og sagt at han ikke ville ha det lenger, så det måtte fjernes. Så webansvarlig tok ned nettstedet uten å sjekke hvem som hadde ringt. Så snart apologeten oppdaget dette, ble det lagt ut igjen.

I min tjeneste mottok jeg en gang en e-post der det sto at jeg sa feilaktige ting om islam og at jeg burde fjerne nettstedet mitt, og det var en skjult trussel om rettslige skritt dersom jeg ikke gjorde det. Jeg svarte med å be om unnskyldning for eventuelle feil jeg måtte ha gjort, og sa at jeg umiddelbart ville rette opp disse feilene. Jeg ba dem om å vise meg eventuelle steder der jeg hadde sagt noe feil, slik at jeg kunne rette dem. Jeg hørte aldri noe fra dem igjen.

Spørsmål: Hvordan kan folk i dag, i Am 7, prøve å kontrollere eller undertrykke en gudegitt tjeneste, slik den onde presten Amasja prøvde den gang?

Svar: Noen kan motsette seg en tjeneste, et initiativ eller annet arbeid av minst tre grunner: kontroll, misunnelse eller motstridende hensikter.

Kontroll: En person i en ledende stilling kan være imot en tjeneste eller en menighet av den enkle grunn at de ikke har kontroll over den. De mener at all ledelse bør komme fra dem, og at de bør ha kontrollen. Noen kan se at dette vil gi et dårlig inntrykk – for hvorfor er du leder eller sjef hvis du ikke kan få dette under kontroll?

Misunnelse: Under andre omstendigheter ville de kanskje støtte tjenesten, men de er lojale mot en annen organisasjon, og de ser på suksessen til en tjeneste som noe som går ut over suksessen til det de selv ønsker. Det handler ikke om at det beste blir gjort, men om at de selv og deres organisasjon gjør det beste. Noen ganger kan toppledelsen på en arbeidsplass uforvarende fremme dette ved å fokusere på individuelle resultater på bekostning av teamarbeid og støtte til andre grupper. Noen kan føle at «inntrykket» ikke vil se bra ut i denne sammenhengen, for hvis en annen gruppe gjorde alt det de selv gjør, kan folk komme tilbake og spørre hva du driver med.

Motstridende mål: I bunn og grunn kan tjenesten gå ut på å overtale folk til å gå i en bestemt retning eller tro eller handle på en bestemt måte, og noen kan være grunnleggende imot dette. Noen kan tenke at «inntrykket» vil bli dårlig, ettersom sjefen, lederen eller kongen her ønsker at du skal være lojal og gå i en bestemt retning, mens du tolererer at noen andre arbeider i strid med dette.

I Amazias tilfelle kan det ha vært alle tre, med særlig vekt på den tredje. I dag, når noen motsetter seg noe godt som du eller gruppen din gjør, kan det være lurt å prøve å forstå hvorfor. Det kan være fordi du rett og slett har en dårlig idé og ikke er klar over det. Det kan være sant eller ikke, selv om de alltid vil fortelle deg det, hvis de får sjansen. Men tenk også på at motstanden kan skyldes en av disse tre grunnene; i stedet for å reagere instinktivt på motstanden, er det bedre å svare på en klok måte. Du kan kanskje berolige dem, inngå samarbeid med dem, eller ellers skaffe deg allierte som står over dem.

Spørsmål: Hva er betydningen av den modne sommerfrukten i Am 8:1–2?

Svar: Dette viser at israelittene, i likhet med sommerfrukten, var klare til å bli dømt. Dette representerer hele vekstsyklusen, fra begynnelsen til resultatet av veksten. På hebraisk høres ordet for moden frukt / sommerfrukt (qayis) ut som uttrykket «tiden er moden» (qes). Eller dette kan være overmoden, råtnende frukt.

Generelt glemmer folk at Gud har en sterk sans for timing.

Nærmere bestemt var tiden for å unngå dommen i ferd med å gå ut.

Våre synder har en «holdbarhetstid» som Gud midlertidig tillater en stund, men holdbarhetstiden deres var i ferd med å utløpe.

Spørsmål: Hva var syndig i Am 8:5, siden de fulgte loven?

Svar: To punkter å ta i betraktning i svaret.

Delvis lydighet: Gud ønsker mer enn bare å følge noen av ritualene, mens man bryter andre lover ved å svindle og undertrykke andre, slik også Jakob 2:10–11 viser.

Indre lydighet: Gud ønsker mer enn bare ytre handlinger, men et indre hjerte preget av lydighet.

Utad holdt de nymånefestene, men i sitt hjerte kunne de ikke vente til de var over. Selv om de var religiøse, brukte de uærlige vekter og undertrykte og kjøpte de fattige. Selv i dag bør det ikke være noen overraskelse at noen onde mennesker, langt fra Gud, fremdeles er religiøse.

Spørsmål: I Amos 8:9, når skal solen gå ned ved middagstid?

Svar: Det finnes to synspunkter, og svaret kan betraktes som en dobbel oppfyllelse.

Umiddelbar: Ifølge de assyriske krønikene skjedde det en solformørkelse 15. juni 763 f.Kr. under et opprør i den assyriske byen Assur. (Assur ligger 500 til 600 miles unna Jerusalem.) Dette kan referere til to solformørkelser: 784 f.Kr. og 763 f.Kr. Amos 8:9 bør forstås som noe umiddelbart og ikke i sammenheng med endetiden.

Endetiden: Amos 8:9 sier at dette skal skje «på den dagen». Den dagen er Herrens dag, som inntraff første gang Herren kom. Solen gikk ned midt på dagen da Jesus ble korsfestet. Herrens dag er også når Jesus kommer tilbake, da solen igjen skal gå ned.

Spørsmål: I Am 8:10, når vil de sørge som over en eneste sønn?

Svar: Dette vil skje når jødene i massevis vender seg til Kristus i endetiden. Sakarja 12:10 omhandler også dette.

Spørsmål: I Amos 8:11, hvordan vil det oppstå en hungersnød etter å høre Guds ord?

Svar: Fire punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Folk kan velge å ikke følge Gud, og Gud lar dem senere omvende seg og følge Ham.

2. Men når en person i lang tid nekter å lytte til sannheten Gud har gitt dem, kommer det et tidspunkt da de nesten ikke vil høre noe av Guds ord. Et begrep noen bruker for denne prosessen er «rettslig forherding», og denne forherdingen er noe både den enkelte og Gud har en del i. Hvis folk ikke ønsker å følge Gud, er Herren ikke forpliktet til å gi dem sitt ord. Faktisk kan det være bedre for dem på dommens dag å vite så lite som mulig, hvis de uansett var fast bestemt på å avvise Gud.

3. Selvfølgelig kommer det et endelig tidspunkt, ved døden, hvor det ikke lenger finnes noen nye sjanser.

4. For et folk kommer det på samme måte et tidspunkt da Guds ord er en mangelvare blant dem. Det kommer også et tidspunkt da gruppen blir spredt og deres identitet som folk går tapt.

Spørsmål: Henviser Am 8:11–12 til Israel, eller til alle nasjoner?

Svar: Disse versene gjelder direkte israelittene og deres etterkommere av blandet herkomst, samaritanerne. Det generelle prinsippet gjelder imidlertid også for andre nasjoner.

Spørsmål: Hvorfor søker de i Amos 8:12 Herrens ord uten å finne det, når Matteus 7:7–8 sier at alle som ber, får, og den som søker, finner?

Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.

Ikke svaret: Jesus sa disse ordene flere århundrer etter Amos, og forholdene var annerledes i nytestamentlig tid enn før. Dessuten var det en 400-års periode med stillhet, hvor det ikke ble gitt noen skrift, rett før Jesus kom. Til slutt var den kunnskapen som Jesus ga oss, ikke tilgjengelig selv for gudfryktige mennesker som levde før Jesus. Men selv om disse tre påstandene alle er sanne, overser de den tidløse sannheten og advarselen, som er hovedpoenget i Amos 8:12-14.

Svaret: Svaret har to nivåer.

Nærmere bestemt refererte Amos 8:12–14 til dem (hovedsakelig samaritanere) i landet [Israel] som fulgte både avgudene i det nordlige riket og Gud. Så lenge de prøvde å følge begge deler, ville de ikke finne Guds ord.

Generelt sett er Amos 8:12–14 en advarsel til alle mennesker. Matteus 7:7–8 betyr ikke at man skal be hvem som helst; det betyr at man må be den ene sanne Gud. Hvis man ønsker å kombinere Guds sannhet med avgudenes og andre religioners løgn, vil man oppleve en sannhetssult, ikke en oppfyllelse av sannheten. Du må søke Gud av hele ditt hjerte, ikke slik at en del av hjertet ditt søker Gud og en annen del søker avguder.

Spørsmål: Hva er meningen med versene i Amos 9:1–4?

Svar: Du kan flykte, men du kan ikke gjemme deg for Guds vrede. Gud tillater ikke bare denne ødeleggelsen; Han leder den! Hvis noen løper inn i et tempel eller sitt eget hus for å gjemme seg, vil vredeens utsendinger stå ved dørstolpene og bryte dem ned. Hvis noen løper et annet sted, vil Guds vrede likevel innhente dem. Selv om noen tilhører Guds utvalgte folk, vil ikke det redde dem.

Karmelfjellet nevnes sannsynligvis fordi det finnes tusenvis av kalksteinshuler der, hovedsakelig på vestsiden, hvor en rømling kunne gjemme seg. Toppen er tett skogkledd, og man kunne også prøve å gjemme seg der.

Spørsmål: I Am 9:3, forårsaker Gud fysisk ondskap?

Svar: Det er to typer ting som betegnes av det hebraiske (samt det engelske) ordet for ondskap.

Moralsk ondskap er ugudelighet, og selv om Gud tillater det, forårsaker Gud ikke det direkte.

Fysisk ondskap er skade eller død, og noen ganger forårsaker Gud det direkte.

Muslimer bør ikke bli overrasket over at begrepet «ondskap» kan bety skade, og ikke bare moralsk ondskap. Begrepet brukes på denne måten i deres egne skrifter, i Bukhari Hadith, bind 3, bok 29, kap. 7, nr. 56, s. 35.

Spørsmål: I Am 9:7, hvordan lignet jødene på etiopiere?

Svar: Akkurat som to hus kan være like, bortsett fra malingen, er vi alle like for Gud, siden vår «maling» ikke spiller noen rolle for Gud.

Spørsmål: Viser Amos 9:7 at det jødiske folket var svart?

Svar: Nei, ikke med mindre hudfarge er den eneste måten Gud skiller mennesker på. Folk i Midtøsten var kaukasiske. Egypterne var hovedsakelig kaukasiske, med noe svart blod. I det gamle Egypt ble imidlertid egyptere med rødt hår ansett som stygge, og de barberte hodene sine. Hvordan kunne de ha rødt hår, hvis de alle var svarte…?

Gud brukte eksemplet på et folk som så veldig forskjellige ut fysisk, for å understreke poenget at under huden er vi alle like for Gud. Galaterbrevet 3:28 viser også at vi alle er Guds barn, uavhengig av vår rase eller om vi er menn eller kvinner. I den tidlige kirken tilba mennesker fra Etiopia til Russland til Frankrike alle Gud i enighet, ifølge Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.), Irenaeus’ «Mot kjetteriene», bok 1, kap. 10.2, s. 331

Spørsmål: I Amos 9:7, hvor lå Kaftor og Kir?

Svar: Kaftor var filisternes opprinnelige hjemland før de kom til det sørøstlige Palestina. Kir var arameernes opprinnelige hjemland før de kom til det som i dag er Syria. Vi er ikke sikre på hvor disse stedene lå. Filisterne var imidlertid et folk fra Egeerhavet, og man antar at de sannsynligvis kom fra øya Kreta.

Spørsmål: Hvorfor kommer budskapet om håp rett etter en så vredefull profeti i Amos 9:11–15?

Svar: Mange andre profeter avslutter også med en lysende tone om fremtiden, i det minste for en rest. Fra første halvdel av kapittel 9 kunne man undre seg over om Gud var helt ferdig med israelittene, inntil de ble utryddet for alltid. Men Amos 9:11–15 viser at dette ikke er tilfelle; Gud har fortsatt en vidunderlig plan for deres etterkommere i fremtidige generasjoner i tusenårsriket og etterpå.

Spørsmål: I Am 9:12, når tok jødene i besittelse resten av Edom?

Svar: Dette refererer ikke bare til landet, men også til folket. Rundt 130/125 f.Kr. tvang kong Johannes Hyrkanos edomittene til å assimilere seg med jødene. Herodes den store var edomitt. Men ikke bare Edom; Guds folk skulle omfatte hedninger generelt. Jakob, Herrens bror, tok opp dette poenget og siterte Amos 9:11–12 på rådsmøtet i Jerusalem i Apostlenes gjerninger 15:1–20.

Spørsmål: Hvilke av de eldste manuskriptene fra Amos finnes fremdeles i dag?

A: Dødehavsrullene: (ca. 1 f.Kr.) Det finnes tre eksemplarer av Amos blant Dødehavsrullene, merket 4Q78 (=4QXIIc), 4Q82 (=4QXIIg) og 5Q4 (=5QAmos).

4Q78 inneholder Amos 2:11–16; 3:1–15; 4:1–2; 6:13–14; 7:1–4, 7–9, 12–16

4Q82 inneholder Amos 1:3–15; 2:1,7–9,15–16; 3:1–2; 4:4–9; 5:1–2,9–18; 6:1–4,6–14; 7:1,7–12,14–17; 8:1–5,11–14; 9:1,6,14–15

5Q4 inneholder Amos 1:3–5.

Imidlertid står det i *The Dead Sea Scrolls Translated*, s. 479, at 4Q82 (4QXIIg) av de små profetene inneholder rester av Hosea og Nahum, men Amos nevnes ikke. Også *The Meaning of the Dead Sea Scrolls* viser kun 5:26–27; 8:11 og 9:11 for Amos.

Nahal Hever er en hule nær Engedi som inneholder et fragment av de mindre profetene på gresk (8 Hev XIIgr). Det ble skrevet mellom 50 f.Kr. og 50 e.Kr. Det ble gjemt under Bar Kokhba-opprøret mot Roma. Det er en revisjon av Septuaginta, utført i Judea, og nesten identisk med den masoretiske teksten.

Wadi Murabba'at-rullen med de mindre profetene (Mur XII) stammer fra ca. 132 e.Kr. Den inneholder Amos 1:5–15; 2:1; 6:1?; 7:3–17; 8:3–7, 11–14; 9:1–15.

Samlet sett har vi, bevart i Dødehavsrullene, Nahal Hever og Wadi Murabba'at, følgende vers fra Amos: Amos 1:3–15; 2:1,7–9,11–16; 3:1–15; 4:1–2,4–9; 5:1–2,9–18; 6:1–4,6–14; 7:1–4,7–17; 8:1–5,11–14; 9:1,6,14–15.

Kristne bibelmanuskripter fra rundt år 350 e.Kr. inneholder Det gamle testamente, inkludert Amos. To av disse er Vaticanus (325–350 e.Kr.) og Alexandrinus (ca. 450 e.Kr.), hvor bøkene til de tolv mindre profetene ble plassert før Jesaja. Amos er fullstendig både i Vaticanus og Alexandrinus.

Hosea, Amos og Mika var aldri til stede i Sinaiticus (340–350 e.Kr.).

Spørsmål: Hvilke tidlige forfattere henviste til Amos?

Svar: Forfattere fra tiden før nikenskonsilet som refererte til eller hentydet til vers i Amos, er:

Justin Martyr (ca. 138–165 e.Kr.) siterer i sin «Dialog med jøden Tryfon», kap. 22, s. 205, Amos 5:18–6:7 som stammende fra Amos.

Melito av Sardis (170–177/180 e.Kr.) (implicit) nevner «Det gamle testamente» og oppregner bøkene. Han oppregner ikke de tolv mindre profetene hver for seg, men kaller dem «De tolv». Fragment 4 fra «Book of Extracts», bind 8, s. 759

Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) henviser også til Amos 1:2; 5:25,26; 8:9,10; 9:11–12.

Klemens av Alexandria (193–217/220 e.Kr.)

Tertullian (198–220 e.Kr.)

Hippolytus (222–235/6 e.Kr.)

Origenes (240 e.Kr.) «For hvorfor lengter dere etter Herrens dag? Den er mørke og ikke lys, sier profeten Amos.» (jf. Amos 5:18) Prekener over Jeremia, preken 12, kap. 10.1, s. 123 (gresk)

Novatian (250/254–256/7 e.Kr.)

Cyprianus av Kartago (248–258 e.Kr.)

Adamantius (ca. 300 e.Kr.) siterer Amos 5:8 som om det var fra profeten. Dialog om den sanne tro, 5. del, kap. 18b, s. 172.

Methodius av Olympus og Patara (270–311/312 e.Kr.)

Laktantius (ca. 303–ca. 325 e.Kr.)

Etter Nikæa (325 e.Kr.):

Athanasius av Alexandria (367 e.Kr.) (Antydet fordi han nevner de tolv profetene) «Det er altså i Det gamle testamente tjue-to bøker til sammen; … deretter profetene, hvor de tolv regnes som én bok…» Athanasius’ påskebrev 39, kap. 4, s. 552.

Hieronymus (373–420 e.Kr.) drøfter bøkene i Det gamle testamente. Han drøfter spesielt Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok, Femte Mosebok, Mosebøkene, Job, Josva, Dommerne, Rut, Samuel og Kongene (2 bøker), de tolv profetene, Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakuk, Sefanja, Haggai, Sakarja, Malaki, Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel, Ester, Esra og Nehemja. Brev 53, kap. 7–8, s. 99–101.

Etter Nikæa finnes det også andre forfattere.

Spørsmål: Hva er noen av oversettelsesforskjellene mellom den hebraiske teksten og den greske Septuaginta i Amos?

Svar: Septuaginta består av omtrent 3 219 ord på gresk. Med fokus på kapittel 5 (489 greske ord) er det første alternativet den masoretiske teksten, det andre er den greske Septuaginta, med mindre annet er angitt.

Am 3:9 «Ashdod» (masoretisk) vs. «Assyria» (Septuaginta)

Am 5:1 «ord» vs. «Herrens ord»

Am 5:1 «klagesang/sørgesang, som jeg tar opp mot dere» mot «som jeg løfter opp mot dere, en klagesang/sørgesang»

Am 5:1-2 «O Israels hus. Israels jomfru er falt og skal ikke reise seg igjen; hun ligger forlatt på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.» vs. «Israels hus er falt; det skal ikke reise seg mer. Israels jomfru er falt på sitt land; det er ingen som skal reise henne opp.»

Am 5:4,6 «og leve» vs. «og dere skal leve»

Am 5:5 «Gilgal» vs. «Galgala»

Am 5:5 «Beersheba» vs. «edenes brønn» (Navnet på byen Beersheba betyr «edenes brønn»)

Am 5:6 «Han skal ikke bryte ut som en ild [på] Josefs hus og fortære det, og ingen skal slukke den for Betel.» vs. «for at ikke Josefs hus skal blusse opp som en ild og fortære ham, og det ikke skal være noen som kan slukke den for Israels hus.»

Am 5:7 «Han forlot dem som gjør rettferdighet og rettskaffenhet til malurt på jorden» vs. «[Det er han] som utfører dom i høydene [ovenfor], og han har opprettet rettferdighet på jorden»

Am 5:8 «Han som skapte Plejadene og Orion» (stjernebilder på himmelen) vs. «Han som skapte alle ting og forandrer [dem]»

Am 5:9 «som lar ødeleggelsen blusse opp mot de sterke» vs. «som utdeler undergang til de sterke»

Am 5:9 «ødeleggelsen kommer over festningen» vs. «og bringer nød over festningen.»

Am 5:10 «forakter den som taler rettferdig» vs. «avskyr hellig tale.»

Am 5:11 «at dere tråkker på de fattige» vs. «de har slått de fattige med nevene sine»

Am 5:15 «Hater det onde og elsker det gode» vs. «Vi har hatet det onde og elsket det gode»

Am 5:17 «i alle vingårder» vs. «på alle veier»

Am 5:18 «de som lengter etter» vs. «dere som lengter etter»

Am 5:18 «dette» mot «denne Herrens dag»

Am 5:18 «Herrens dag er mørke» vs. «mens det er mørke»

Am 5:20 «lys i den» vs. «lys»

Am 5:21 «forakter deres høytidsdager» vs. «avviser deres høytider»

Am 5:21 «har ikke glede av deres høytidssamlinger» vs. «lukter ikke [deres] kjøttoffer i deres allmenne forsamlinger.»

Am 5:22 «Jeg vil ikke ha behag i dem» vs. «Jeg tar dem ikke imot»

Am 5:23 «strengeinstrumenter» vs. «instrumenter»

Am 5:24 «vann … en evigstrømmende bekk» vs. «vann … en uoverkommelig strøm»

Am 5:25 «ofringer og matoffer» vs. «ofringer og offergaver»

Am 5:25 «Førti år i ørkenen, Israels hus?» vs. «O Israels hus, førti år i ørkenen?»

Am 5:26 «Ja, dere har båret deres konges telt og Kiyyun/Kaiwan, deres avgudsbilder, stjernen til deres guder …» vs. «Ja, dere tok opp Molochs tabernakel og stjernen til deres gud Raephan/Rephan, avgudsbildene av dem …»

Am 5:27 «Derfor» vs. «Og»

Am 8:1 «sa» (masoretisk, Septuaginta) vs. «sa til meg» (syrisk, Teodor av Mopsuestia, Kommentar til Amos kap. 8 s. 164)

Am 8:8 «svulme opp som lyset» (masoretisk) vs. «svulme opp som [Nilen]» (noen hebraiske manuskripter, Septuaginta, Targum, syrisk, Vulgata)

Am 9:12a «Edom» vs. «menneskeheten/menneskene»

Am 9:12b «bærer mitt navn» (masoretisk) vs. «bærer mitt navn, må søke Herren» (Septuaginta)

Kildeliste for dette spørsmålet: Den hebraiske oversettelsen er hentet fra Jay P. Greens Literal Translation, og Septuaginta-oversettelsen er hentet fra Sir Lancelot C.L. Brentons oversettelse av The Septuagint: Greek and English. The Expositor's Bible Commentary og fotnotene i NASB-, NIV-, NKJV- og NRSV-biblene ble også brukt.

Med mindre annet er angitt, er bibelcitater hentet fra The Holy Bible, Berean Standard Bible (BSB), som er gjort tilgjengelig i det offentlige domene: https://berean.bible