Spørsmål: Hva er 1 og 2 Paraleipomenon i 1 Krøn?
Svar: I den greske Septuaginta-oversettelsen ble 1. og 2. Krønikebok kalt 1. og 2. Paraleipomenon. Katolske bibler brukte også dette navnet, men innholdet er det samme.
Spørsmål: Hvorfor er det så mange slektstavler i 1 Krøn?
Svar: Krønikebøkene ble sannsynligvis skrevet senere enn Kongebøkene, etter Judas eksil. Det ble viktig for jødene å huske sine forfedre, og dermed å huske hvem de var som folk. Noen av slektstavlene viser oss også deler av Marias og Josefs slektslinje.
Spørsmål: Hva er forskjellen i vektlegging mellom Krønikebøkene og Kongebøkene i 1 Krøn?
Svar: Det er en rekke forskjeller mellom disse to skriftene.
Tid: Krønikeboken ble skrevet senere, etter eksilet. Den legger vekt på slektstavlene, noe som ville være viktig for de hjemvendte jødene.
Tall: Krønikebøkene er den mest tallorienterte boken i Bibelen, med opplysninger om hærers størrelse og antall prester og etterkommere.
Referanser: I Kongene nevnes «Boken/Kronikene om Israels konger», «Boken/Kronikene om Judas konger» og «Boken/Kronikene om Israels og Judas konger» i 32 vers. I Krønikebøkene nevnes bøker om ulike konger bare 12 ganger, og «Boken/Kronikene om Judas konger» nevnes aldri uten at også Israel nevnes.
Kongerike vs. tempel: Både Nehemja og 1. og 2. Kongebok legger vekt på kongerikene Israel og Juda. Krønikebøkene og Esra nevner også disse, men de legger større vekt på tempelet.
Internasjonale forhold: Kongene fokuserer på slag og allianser med Aram, Edom, Moab og nærliggende riker, inkludert Egypt. Krønikebøkene fokuserer på handelsallianser med Hiram av Tyrus, dronningen av Saba og Egypt.
Konsekvenser av ugudelighet kontra omvendelse: Kongene fokuserer mer på konsekvensene av kongenes synder, mens Krønikebøkene forteller om deres personlige vandring med Gud.
David: Krønikebøkene forteller oss ikke mye om David, bortsett fra at han ønsket å bygge tempelet. Kongene forteller oss nesten ingenting om David, siden David ble omtalt i 1. og 2. Samuelsbok.
Salomo: Krønikebøkene forteller oss lite om Salomo, bortsett fra det som hadde med byggingen av tempelet og hans rikdom å gjøre. Med unntak av Faraos datter er det bare Kongebøkene som forteller om de alvorlige moralske kompromissene Salomo inngikk.
Manasses omvendelse, som ikke hadde noen politisk innvirkning, nevnes bare i Krønikebøkene. Manasse fjernet mange avgudsalter, men hans omvendelse hadde nesten ingen innvirkning på riket.
Jojakim får mer oppmerksomhet i 2. Krønikebok 36 enn i 2. Kongebok 24.
Geografi: I perioden mellom det delte riket og Hiskia har Krønikebøkene, som fokuserer på tempelet, et sørlig fokus på Juda, mens Kongene-bøkene omtaler begge riker i detalj. Følgelig oppgir Krønikebøkene ingen datoer eller regjeringstid for Israels konger, mens Kongene-bøkene gir informasjon om både Juda og Israel. Kongene-bøkene har også mer stoff om Elia og Elisa.
Skrivetidspunkt: Krønikeboken ble skrevet senere, og forutsatte sannsynligvis at leseren hadde kjennskap til Kongebøkene. Det er Krønikeboken, og ikke Kongebøkene, som forteller om jødenes hjemkomst under Kyros av Persias regjeringstid.
Lærdommer: Krønikeskriveren viser at rettferdig handling fører med seg materielle fordeler. Kongene viser imidlertid også konsekvensene av å adlyde eller være ulydig mot Gud.
Legg merke til at ingen fakta ble holdt tilbake, siden 1. og 2. Kongebok var skrevet før 1. og 2. Krønikebok.
Spørsmål: Hva er avvikene i tallene i 1 Krøn og 2 Krøn sammenlignet med Samuelsbøkene og Kongebøkene?
Svar: Læren om ufeilbarlighet sier at de opprinnelige bibelmanuskriptene var feilfrie, men at noen feil som ikke påvirker troen eller praksisen, har sneket seg inn i de kopiene vi har i dag. De som holder fast ved ufeilbarhetslæren, erkjenner åpent følgende som kopieringsfeil i Samuel, Kongene og Krønikene. Av de 18 til 20 kopieringsfeilene er det omtrent to tredjedeler som har et høyere tall i Samuel og Kongene enn i Krønikene. Kopieringsfeilene er:
1 Sam 16:10 (åtte sønner) mot 1 Krøn 2:13–15 (syv sønner)
2 Sam 8:4 (1 700 ryttere) mot 1 Krøn 18:4 (7 000 ryttere)
2 Sam 10:18 (700 vognførere) mot 1 Krøn 19:18 (7 000 vognførere)
2 Sam 23:8 (800 fiender drept) vs. 1 Krøn 11:11 (300 fiender drept)
2 Sam 24:9 (800 000 + 500 000) mot 1 Krøn 21:5 (1 100 000 inkludert 470 000) (muligens en kopieringsfeil, muligens ikke)
2 Sam 24:13 (7 år) vs. 1 Krøn 21:12 (3 år)
1 Kong 4:26 (40 000 båser) mot 2 Krøn 9:25 (4 000 båser)
1 Kong 5:11 (20 kor olivenolje, masoretisk tekst, 20 000 kor Septuaginta) vs. 2 Krøn 2:10 (20 000 kor olivenolje)
1 Kong 5:16 (3 300 formenn) vs. 2 Krøn 2:18 (3 600 formenn)
1 Kong 7:20b (200 granatepler) vs. 2 Krøn 3:16b (100 granatepler)
1 Kong 7:26 (2 000 bad) mot 2 Krøn 4:5 (3 000 bad)
1 Kong 9:23 (550 høvdinger) mot 2 Krøn 8:10 (250 høvdinger)
2 Kong 8:26 (22 år gammel) vs. 2 Krøn 22:2 (42 år gammel i den masoretiske teksten. Måtte være 22, ellers ville han vært eldre enn sin far)
2 Kong 24:8 (18 år gammel) vs. 2 Krøn 36:9 (8 år gammel)
Sal 60:1 (12 000) mot 1 Krøn 18:12 (18 000)
(Tilsynelatende mangler jeg tre til fem kopieringsfeil.)
Spørsmål: Er det i 1 Krøn 1:32 en selvmotsigelse at Ketura er Abrahams medhustru, når Ketura i 1 Mos 25:1 er Abrahams hustru, med mindre «medhustru» og «hustru» er synonyme begreper, slik den muslimske Ahmed Deedat hevder?
Svar: Nei, de er ikke synonymer, og nei, dette er ikke en motsetning. En medhustru er en type kone. Vanligvis ville ikke barna til en medhustru ha samme arverett som barna til en kone som ikke var medhustru. En ærlig muslim burde ikke ha noe problem med dette, fordi Muhammed hadde en konkubine ved navn Maria/Miriam den koptiske. Deres forhold var lovlig siden hun var en konkubine, men hun hadde ikke de samme rettighetene som Muhammeds koner som ikke var konkubiner.
Spørsmål: Hva var de største krigene i verden på denne tiden, ifølge 1 Krøn, 2 Krøn, 1 Kong og 2 Kong?
Svar: Her er de kjente krigene i verden på den tiden.
1003 f.Kr. David erobrer Jerusalem
1000 f.Kr. I Kina beseirer Chou-dynastiet Shang-dynastiet
ca. 998 f.Kr. Israel under David mot Moab, 10 000 drept
ca. 997 f.Kr. Borgerkrig i Israel: Absalom – 2 Sam 18:7, 20 000 drept
969 f.Kr. Egypt plyndrer byen Gezer som bryllupsgave til Salomo
950 f.Kr. Libyeren Shishak overtar den egyptiske tronen
926 f.Kr. Shishak av Egypt invaderer Juda
>926 f.Kr. Jeroboam/Abija: Israel og Juda kjemper mot hverandre, 500 000 drept
918 f.Kr. Shishak ødelegger Taanach
911–894 f.Kr. Den assyriske kongen Adad-Nirari IIs felttog
909 f.Kr. Ved Gibbeton beleirer israelittene filisterne
900 f.Kr. San Lorenzo i Mexico ødelagt av opprør
897 f.Kr. Ethbaal styrter kong Phelles i Tyrus
889–886 f.Kr. Assyriske Tukulti Ninurta IIs felttog
884/3–878 f.Kr. Den assyriske Ashurnasirpal IIs felttog
866 f.Kr. Den assyriske Ashurnasirpal IIs felttog
859–824 f.Kr. Den assyriske kongen Salmanassar III gjennomfører 32 felttog
858 f.Kr. Den assyriske kongen Ashurnasirpal IIs felttog
858 f.Kr. Assyria kjemper mot urartuene
857 f.Kr. Assyrerne angriper Bit-Adini (Eden)
857 f.Kr. Assyrerne erobrer Karkemish
856 f.Kr. Assyria kjemper mot Urartu
ca. 855 f.Kr. Israel mot arameerne – 1. Kongebok 20:29, 127 000 drept
853 f.Kr. Ved Qarqar, assyrerne mot koalisjonen – uavgjort
850–841 f.Kr. Assyrerne kjemper mot arameerne
850 f.Kr. Assyria beleirer Gannanatu
9. århundre Hasanlu i Urartu brennes ned
843 f.Kr. Assyrerne plyndrer Allabria, Parsua, Abdadani, Khaban og Namri
841 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Hazael, men klarer ikke å innta Damaskus
841 f.Kr. Jehu gjør opprør og dreper kongene av Israel og Juda
841 f.Kr. Assyrerne beseirer Parasca
839 f.Kr. Assyria fører krig i Kilikia
836 f.Kr. I nærheten av Hamadan kjemper Salmanassar III mot mederne
835 f.Kr. Assyrerne plyndrer byen Shalmnas
832 f.Kr. Ved Arsanies beseirer assyrerne urartuene
831 f.Kr. Patinu gjør opprør mot Assyria
830–827 f.Kr. Assyria kjemper mot urartuerne
828 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Urartu og plyndrer Musasin
826–820 f.Kr. Assyrisk opprør
824–805 f.Kr. Urartu-imperiet utvides
809 f.Kr. Assyria kjemper mot Media
808 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Guzanu
807–806 f.Kr. Assyrerne kjemper mot mannaeerne
ca. 806–804 f.Kr. Zakir fra Hamat og Luash kjemper mot byen Damaskus
804–733 f.Kr. Ytterligere erobringer av Urartu
804–802 f.Kr. Assyrerne angriper Damaskus og erobrer byen
801 f.Kr. Assyria angriper Khubbushkia
800 f.Kr. Spartanerne erobrer Lakonia
800–799 f.Kr. Assyria kjemper mot Media
800–700 f.Kr. Nubia (Sudan) gjør opprør mot Egypt
798 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Lushia
797 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Namri
793–792 f.Kr. Assyria kjemper mot Media
791 f.Kr. Assyria angriper Khubbushkia
789–787 f.Kr. Assyria kjemper mot Media
786 f.Kr. Assyrerne kjemper mot Kisku
785–784 f.Kr. Assyria angriper Khubbushkia
771 f.Kr. I Hao i Kina dreper Rong-barbarene Zhou-kongen You
770 f.Kr. Opprør mot Zhou; Zhou flytter hovedstaden
745 f.Kr. Den assyriske kongen Tiglat-Pileser III erobrer byen Damaskus
743 f.Kr. Borgerkrig i Assyria
743 f.Kr. Assyrerne erobrer byen Kashpuna, nær Tyrus og Sidon
743–740 f.Kr. Assyrerne beleirer Arpad
740 f.Kr. Spartanerne erobrer Messenia
740–710 f.Kr. Skyterne overmanner kimmererne
738 f.Kr. Yaudi i Syria gjør opprør mot assyrerne
736 f.Kr. Grekerne erobrer det fønikiske Malta
735–715 f.Kr. Edomittene tar jøder til fange under Akas i 2 Krøn 28:17
735–715 f.Kr. Filisterne herjer i Juda under Akas i 2 Krøn 28:18
734 f.Kr. Korint erobrer Korfu fra eretrierne
734 f.Kr. Tiglat-Pileser plyndrer byen Hazor i Israel
ca. 733 f.Kr. Israel beseirer Juda (2 Krøn 28:6), 120 000 drept
732 f.Kr. Assyrerne erobrer Damaskus
731–724 f.Kr. Kong Piye og napataene erobrer Egypt
724–722 f.Kr. Assyrerne beleirer byen Tyrus
722 f.Kr. Assyrerne slår ned et opprør i det sørlige Kaldea
722 f.Kr. Sargon II av Assyria erobrer Samaria
721 f.Kr. Assyrerne erobrer Urartu
720 f.Kr. Assyria beseirer Arpad, Simirus, Damaskus og Samaria
720 f.Kr. Assyrerne plyndrer Arpad og Qarqar
717 f.Kr. Assyrerne beseirer Karkemish
715 f.Kr. Assyrerne plyndrer de filistinske byene Ashdod og Gath
714 f.Kr. Sargon II gjennomfører et raid mot Van-sjøen og mannai-folket i Armenia
713–679 f.Kr. Assyrerne og kimmererne angriper Urartu
712 f.Kr. Assyrerne erobrer Ekron i Filistia
708 f.Kr. Assyrerne erobrer Samsat i Anatolia
701 f.Kr. Kong Sanherib og assyrerne erobrer byen Usse nær Tyrus
701 f.Kr. Assyrerne beleirer Sidon i Fønikia
701 f.Kr. Ved Eltekah møter assyrerne egypterne
701 f.Kr. Assyrerne plyndrer Megiddo, Samaria og Gibea
701 f.Kr. Assyrerne erobrer Ekron
701 f.Kr. Assyrerne plyndrer Lakis, 1,5K drept
701 f.Kr. Den assyriske hæren blir slått utenfor Jerusalem, 185 000 drept
700 f.Kr. Kamp mellom Kalkis og Eretria
700 f.Kr. Assyria jevner Karatepe med jorden
700 f.Kr. Assyria kjemper mot Kashku
698 f.Kr. Assyrerne erobrer Tarsus
689 f.Kr. Assyrerne plyndrer Babylon
686 f.Kr. Assyrerne kjemper mot araberne
680 f.Kr. Kimmererne erobrer Frygia
678 f.Kr. Assyrerne undertrykker babylonske opprørere
678 f.Kr. Skyterne angriper assyrerne
676–673 f.Kr. Assyrerne beleirer Sidon i tre år
675/671 f.Kr. Assyrerne erobrer Memphis
674 f.Kr. Ved Sile beseirer egypterne assyrerne
672 f.Kr. Assyrerne underkaster egypterne
671 f.Kr. Den assyriske kongen Esarhaddon erobrer byen Memphis i Egypt
670 f.Kr. Egypterne gjør opprør mot assyrerne
ca. 670 f.Kr. Skyterne trenger inn i Mannai-riket
669 f.Kr. Den assyriske kongen Esarhaddon dør under felttoget mot egypterne
668 f.Kr. Kong Pheidon av Argos knuser spartanerne
667 f.Kr. Ashurbanipal erobrer Egypt
665 f.Kr. Ashurbanipal angriper Fønikia og senere Egypt
664 f.Kr. Tantamani frigjør Egypt
664–657 f.Kr. Farao Psammetichus I forener Egypt
663 f.Kr. Assyrerne plyndrer Theben i Egypt
653 f.Kr. Skyterne dominerer mederne
653 f.Kr. Assyrerne beseirer nasjonen Elam
653 f.Kr. Egypt frigjør seg fra Assyria
652–643 f.Kr. Shamash-shum-ukin gjør opprør mot den assyriske kongen Ashurbanipal
ca. 650 f.Kr. Messenierne gjør opprør mot spartanerne
650 f.Kr. Skyterne og kimmererne herjer i Palestina
648 f.Kr. Assyrerne plyndrer Babylon
646 f.Kr. Assyrerne sender elamittene i eksil
642–639 f.Kr. Assyrerne angriper Elam og plyndrer Susa
638 f.Kr. Ved Hong-elven i Kina beseirer Chu hertug Xiang av Song
ca. 631/627 f.Kr. Mederne under Kyaxares beleirer Ninive, Assyrias hovedstad
630 f.Kr. Di-folket angriper Nord-Kina
626/625 f.Kr. Babylonerne oppnår uavhengighet
625 f.Kr. Kyaxares fra Media kaster av seg skyterne
623 f.Kr. Di-folket angriper Nord-Kina
620 f.Kr. Di-folket angriper Nord-Kina
616–612 f.Kr. Det assyriske riket går under
615 f.Kr. Den assyriske byen Arrapkha erobres
614 f.Kr. Asshur erobres
614 f.Kr. Mederne forsøker å innta byen Ninive
ca. 613-7-8/612 Mederne plyndrer Ninive (babylonerne kommer for sent til å hjelpe mederne)
612 f.Kr. Mederne erobrer Armenia
612–609 f.Kr. De siste assyrerne blir utryddet
609–606 f.Kr. Babylonerne herjer i Nord-Israel
609/608 f.Kr. Egypterne ødelegger Megiddo og angriper Gaza
606–605 f.Kr. Di angrep Nord-Kina
604 f.Kr. Ved Karkemish beseirer Babylon Egypt
11–12/605/604 Babylonerne plyndrer byen Ashkelon i Filistia
603 f.Kr. Babylonerne plyndrer Ekron
601 f.Kr. Babylonerne og egypterne spiller uavgjort med store tap
599–598 f.Kr. Babylonerne kjemper mot araberne
16. mars 597 f.Kr. Babylonerne erobrer Jerusalem
596 f.Kr. Babylonerne kjemper mot Elam
593 f.Kr. Den egyptiske Psamtik II + greske, fønikiske og jødiske leiesoldater beseirer Kush
591 f.Kr. Egypt invaderer Nubia
589–587/586 f.Kr. Jødene gjør opprør mot babylonerne
586/5–573/2 f.Kr. Nebukadnesar II av Babylon beleirer Tyrus og erobrer byen
581 f.Kr. Babylonerne deporterer flere fra Juda
568–567 f.Kr. Høvdingen Apries og babylonerne invaderer Egypt
559 f.Kr. Mederne og babylonerne går sammen mot perserne
Spørsmål: Hva var de viktigste begivenhetene i Midtøsten på denne tiden, ifølge 1 Krøn og 2 Krøn, 1 Kong og 2 Kong?
Svar: Her er mange av dem.
969 f.Kr. Egypt plyndrer Gezer for å skaffe Salomos bryllupsgave
950/945 f.Kr. Libyeren Shishaq blir farao i Egypt
926 f.Kr. Shishak av Egypt invaderer Juda
>926 f.Kr. Jeroboam av Israel kjemper mot Abija av Juda; 500 000 drept, ifølge 2. Krønikebok 13:17
ca. 613–7–8/612 Mederne plyndrer Ninive (babylonerne kommer for sent til å hjelpe mederne)
604 f.Kr. Ved Karkemish beseirer Babylon Egypt
970 f.Kr. Innvielsen av Salomos tempel
ca. 870 f.Kr. Elijas hungersnød i Israel
765 f.Kr. Pesten i Ninive
15. juni 763 Total solformørkelse
759 f.Kr. Pest i Ninive rundt Jonas' tid
16. mars 597 f.Kr. Første store eksil til Babylon
587/586 f.Kr. Juda ført i fangenskap til Babylon
538 f.Kr. De forviste vender tilbake til Jerusalem
540–10. eller 12. desember 539 Perserne erobrer det babylonske riket
336–6/323 f.Kr. Aleksander den stores imperium
Spørsmål: I 1 Krøn 1:6, er dette «Diphath»-folket det samme som «Riphath»-folket i 1 Mos 10:3?
Svar: Sannsynligvis ja. Dette var trolig en skrivefeil, og vi har ingen andre opptegnelser om «Riphath»-folket.
Spørsmål: I 1 Krøn 1:10, hvordan var Nimrod en mektig jeger på jorden?
Svar: Det hebraiske ordet i 1 Krøn 1:10 (uttales gib-BOR) betyr ganske enkelt «mektig», noe som kan bety en dyktig jeger, en dyktig kriger, en mester, en kjempe eller mektig på en annen måte. Lancelot Brentons oversettelse av Septuaginta gjengir dette som «mektig jeger» med en fotnote som sier at det på gresk betyr en kjempe, en jeger. På en eller annen måte var Nimrod en «kjempe» blant mennesker, enten det gjaldt hans fysiske størrelse eller hans krigerske ferdigheter. Mange kristne tror at Nimrod jaktet på mennesker, som kriger og imperiebygger. Noen ser i de sumeriske beretningene om Gilgamesh en tradisjon om den første imperiebyggeren, og kanskje refererer Bibelen til denne mannen som Nimrod.
Dette gjenspeiler det som står i 1. Mosebok 10:9 om Nimrod. Det hebraiske substantivet her (uttales TSAH-yid) betyr «jeger». Lancelot Brentons Septuaginta-oversettelse sier «kjempejeger» i 1. Mosebok 10:9.
I dag kan noen være «giganter» i kamp eller i næringslivet, men det gagner dem ikke noe etter at de dør.
Spørsmål: I 1 Krøn 1:42, bør det stå «Jakan» eller «Akan/Waqan»?
Svar: Den masoretiske teksten sier Jakan (uttales Yakan), men grammatikken ser ut til å mangle den nødvendige konjunksjonen we (og), så kanskje det bør være Akan/Waqan.
Spørsmål: Hvorfor giftet Juda seg med en kanaanitt i 1 Krøn 2:3?
Svar: Forbudet mot å inngå ekteskap med Israels fiender, kanaanittene, ble ikke gitt før på Moses’ tid, 400 år senere.
Spørsmål: Hvem var Achan/Achar, den som skapte uro i Israel, i 1 Krøn 2:7?
Svar: Dette er Achan, som i hemmelighet tok noe bytte fra byen Jeriko i Josva 7.
Spørsmål: I 1 Krøn 3:5, var navnet på Batsebas far Ammiel, eller Eliam som det står i 2 Sam 11:3?
A: Dette er mest sannsynlig en kopieringsfeil som skyldes at bokstavene «l» og «m» er byttet om på hebraisk. «Eliam» betyr «Gud/guden er en slektning», og «Ammiel» betyr «En slektning er Gud/guden». Siden Krønikeboken ble skrevet senere enn 2. Samuelsbok, er det mer sannsynlig at navnet i 2. Samuelsbok er gjengitt riktig. «Ammiel» står i 1 Krønikebok 3:5 både i den masoretiske teksten og i Septuaginta, så denne forvekslingen skjedde før den greske Septuaginta-oversettelsen ble laget. Det er funnet et gammelt hebraisk segl med navnet «Eliam».
Spørsmål: Hvem var egentlig Davids sønner i 1 Krøn 3:5–8, 14:4–7 og 2 Sam 5:14–16?
Svar: 2. Samuelsbok 5:14–16, 1. Krønikebok 3:5–8 og 1. Krønikebok 14:4–7 nevner alle: Shammua, Shobab, Natan, Salomo, Ibhar, Elishua (Elishama i 1. Krønikebok 3:5–8), Nepheg, Japhia, Elishama, Eliada og Eliphelet. 1 Krønikebok 3:5–8 nevner Elishama to ganger, mens de andre tekstene nevner Elishua og Elishama. I tillegg nevner 1 Krønikebok 3:5–8 også Elifelet en gang til, samt Nogah. Det kan være en skrivefeil i 1 Krønikebok 3:5–8 der Elifelet nevnes en gang til, men David kan ha hatt flere sønner i tillegg til de som er oppført.
Spørsmål: Var det i 1 Krøn 3:9 muligens ni sønner foran Salomo i arvefølgen, slik noen antar?
Svar: Det kan være tilfelle, dersom Davids sønner er oppført i rekkefølge etter fødsel. Det er sikkert at Amnon, Absalom og Adonia var eldre enn Salomo, og Salomo ble født da David var eldre. Imidlertid er det ingenting som tilsier at denne listen er i rekkefølge etter fødsel.
Spørsmål: I 1 Krøn 3:15, var Sallum/Joahas den fjerde sønnen til Josia?
Svar: Nei, fordi Sedekia, som er oppført som den tredje sønnen, var bare ti år gammel i 609 f.Kr., da Joahas ble konge som 23-åring.
Her er det et poeng om bibeltolkning å lære. Hver gang du ser en liste over barn, betyr det ikke nødvendigvis at barna ble født i den rekkefølgen de står oppført.
Spørsmål: I 1 Krøn 3:15, var «Sallum» det egentlige navnet på kongen med tronnavnet Joahas, slik noen skeptikere hevder?
Svar: Kristne kommentatorer er enige om at Shallum var et annet navn for Jehoahaz. Det er imidlertid ikke kjent om Shallum var et fornavn han fikk ved fødselen, eller et kallenavn han fikk senere.
Spørsmål: I 1 Krøn 3:19, var Zerubbabels far Pedaia, eller var det Shealtiel, slik det står i Esra 3:2,8; 5:2; Nehemja 12:1; Haggai 1:1,12,14; 2:2,23 og Matteus 1:12?
Svar: Noen barn har både en biologisk far og en adoptivfar. Ifølge 1 Krøn 3:17–18 var Shealtiel og Pedaiah brødre. Shealtiel var den eldste, men det hender at den eldste mannlige arving ikke har en sønn som kan videreføre den kongelige arvefølgen. Kristne forskere gir to forskjellige svar.
Pedaia døde, og Shealtiel adopterte Serubabel. Dette var både en barmhjertig handling og sikret Shealtiel en kongelig etterfølger.
Shealtiel døde, og Pedaiahs eldste sønn skulle videreføre Shealtiels slektslinje og den kongelige arvefølgen.
Spørsmål: Hvem er hagritene i 1 Krøn 5:10, 19, 20, 22?
Svar: Vi hadde ingen arkeologiske kilder om hagritene før det ble funnet assyriske inskripsjoner fra Sennacheribs og Tiglat-Pileser IIIs tid, der hagritene ble nevnt som en arameisk stamme. Hagritene er ikke bare etterkommere av Hagar, ettersom Salme 83:6 nevner både hagritene og ismaelittene sammen med andre østlige folk.
Selv om de senere forfatterne Strabo og Ptolemaios (5.19.2) nevner agraioiene som bodde i Nord-Arabia, er de sannsynligvis ikke det samme folket.
Plinius nevner i NH 6.159–161 også agraiene, og disse er sannsynligvis folket i Hofuf-thaj i al-Hasa-oasen i Øst-Arabia rett vest for Bahrain, og de har ingen tilknytning til hagritene til tross for likheten i navnene.
Spørsmål: I 1 Krøn 5:22, siden denne krigen kom fra Gud, hvordan kunne Gud da være en fredens Gud?
Svar: Gud vil til slutt få alle kriger til å opphøre (Salme 46:9). Inntil den tiden kommer, kan det imidlertid noen ganger være slik at å føre krig fremmer fredens sak, og israelittene førte her krig for Guds fred og for å beskytte stammene på den andre siden av Jordan.
Man bør stille spørsmål ved den underliggende forutsetningen om pasifisme. Gleason Archer skriver i *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 219–220: «Er det virkelig et uttrykk for godhet å ikke yte motstand mot det onde? Kan vi si at en virkelig god kirurg ikke bør gjøre noe for å fjerne kreftvev fra pasienten sin, men bare la ham fortsette å lide til han til slutt dør? Kan vi rose et politi som står passivt og ikke yter den minste motstand mot den væpnede raneren, voldtektsmannen, brannstifteren eller andre kriminelle som herjer i samfunnet? Hvordan kunne Gud kalles ‘god’ hvis Han forbød sitt folk å beskytte sine koner mot voldtekt og kvelning av berusede plyndrere, eller å gjøre motstand mot inntrengere som har kommet for å hente barna deres og knuse hodene deres mot veggen?
Ingen politikk ville gi ondskap og kriminalitet friere tøyler enn en fullstendig oppgivelse av retten til selvforsvar fra de lovlydige medlemmene av samfunnet.»
Spørsmål: I 1 Krøn 6:16, 26–28, var Samuels far fra Levi, eller var Samuel en efraimit som det står i 1 Sam 1:1?
Svar: Levittene hadde ikke noe eget territorium, men var spredt over hele Israel. Samuels far var levitt, men de bodde i efraimittisk territorium.
Spørsmål: I 1 Krøn 6:28 (den masoretiske teksten), var Samuels eldste sønn Vashni, eller var det Joel, slik det står i 1 Sam 8:2?
Svar: Samuels eldste sønn het Joel. Den masoretiske teksten inneholder en kopieringsfeil: den utelater Joel og lyder «den førstefødte Vashni og Abija», idet det hebraiske ordet for «og den andre» (vashni) blir tolket som et egennavn. Både Septuaginta og den syrisk-arameiske oversettelsen oppgir sønnene som Joel og Abija.
Spørsmål: I 1 Krøn 8:33, var Ner Sauls bestefar eller Sauls onkel?
Svar: Det var sannsynligvis to menn som het Ner, og den andre ble oppkalt etter sin bestefar.
Spørsmål: I 1 Krøn 8:33, er Esh-baal den samme personen som Ish-Boshet i 2 Sam 2:8?
Svar: Sannsynligvis. Baal kan bety herre, Gud eller en kanaanittisk avgud. Saul ga sønnen navnet Ish (mann) av Baal, mest sannsynlig med betydningen herre eller Gud. Forfatterne eller kopistene endret trolig navnet til «bosheth», som betyr skam.
Spørsmål: Hva var «Kongenes bok» i 1 Krøn 9:1?
A: Dette var ikke 1. og 2. Kongebok i Bibelen. Det var snarere verdslige opptegnelser om konger. I boken *When Critics Ask*, s. 204, nevnes det at det ikke var uvanlig at inspirerte bøker i Bibelen siterte verdslige bøker, eller at Paulus til og med siterte hedenske diktere, når de fortalte sannheten om noe.
Spørsmål: Hvordan kunne hele Sauls hus dø ut i 1 Krøn 10:6, siden Ishboshet fortsatt levde ifølge 2 Sam 2:8?
Svar: I 1. Krønikebok 10:6 refererer «hele hans hus» til hans tre sønner som døde sammen med ham. Det inkluderte ikke Sauls spedbarnsbarn, Mefiboset. Selv om Skriften ikke sier hvorfor Isj-Bosjet ikke var sammen med Saul, eller hvorfor Isj-Bosjet (som var nesten 40 år gammel på den tiden) ikke ble regnet med i «Sauls hus» her, kan det kanskje skyldes at Isj-Bosjet var Sauls sønn med en medhustru.
Spørsmål: Hvorfor skulle en seirende hær plyndre de døde i 1 Krøn 10:8–10?
Svar: De samlet inn sverd, spyd, andre våpen og til og med verdisaker som soldatene måtte ha hatt på seg, men viktigst av alt var at de samlet inn rustningene. Disse ble brukt til deres egne tropper og kunne også stilles ut som krigstroféer.
Spørsmål: I 1 Krøn 10:13–14, spurte ikke Saul Herren, eller spurte Saul Herren i 1 Sam 28:6?
(Dette er en gjentakelse av diskusjonen om 1. Samuelsbok 28:6)
Svar: Selv om dette kan være en kopieringsfeil, sier både den hebraiske masoretiske teksten og den greske Septuaginta det samme, og det finnes en enklere forklaring enn en kopieringsfeil.
Det er en verden til forskjell mellom å gjøre noe og å gjøre noe oppriktig.
Det hebraiske ordet sha’al i 1. Samuelsbok 28:6 betyr å spørre, be om, kreve, trygle eller låne. Det betyr ikke nødvendigvis å spørre uten oppriktighet. Det er snarere et generelt ord for å spørre, og det kan være oppriktig eller uoppriktig.
Det hebraiske ordet darash i 1. Krønikebok 10:14 betyr først og fremst å følge, og derav å søke, spørre eller tilbe. På mer enn 41 andre steder i Det gamle testamente hvor dette ordet brukes, er det noe folk enten ber Gud om eller ber avguder om, men ikke begge deler.
I motsetning til bruken av «sha’al» i 1. Samuelsbok 28:6, da Saul spurte Gud, brukes ordet «darash» i 1. Samuelsbok 28:7 da Saul gikk til heksen i Endor.
Selv om Saul kanskje spurte i forbifarten, spurte han absolutt ikke Gud ved hjelp av prestenes etablerte metoder. Husk at Saul hadde drept alle prestene i Nob, bortsett fra Abjatar. Abjatar hadde tatt efoden med seg da han flyktet i 1. Samuelsbok 23:6.
Saul kunne spørre Herren, men uten omvendelse er det vanskelig å anse spørsmålet som oppriktig etter at han hadde drept de fleste av Guds prester som kunne utføre spørringen.
Spørsmål: Hvilke uvanlige personer nevnes i 1 Krøn 11:10–12:40?
Svar: Her er noen av dem.
Zelek i 11:39 var en ammonitt.
Uria var en hettitt, og Ismaia var en gibeonitt.
Det var benjaminitter i 1 Krøn 12:29, og både benjaminitter og gibeonitter ville vanligvis være på Sauls side.
David hadde peletitter og keretitter, som var filister, i sin hær.
Det var 4 600 levitter og 3 700 aaronitter.
Dermed hadde David evnen til å vinne over til sin side selv folk som normalt ville vært hans fiender.
Spørsmål: Hvordan kan vi, i henhold til 1 Krøn 11:10–12:40, utvikle en karakter og personlighet som gjør at selv våre tidligere fiender ønsker å leve i fred med oss?
Svar: David var en lidenskapelig mann; han elsket sine venner dypt og hatet de som var onde eller forræderske. Likevel kunne David respektere noen av sine motstandere, som for eksempel Abner, som var en hederlig mann. David var en lojal mann. Han var lojal mot sine tropper, og han belønnet de som var lojale. David var en dyktig krigsmann, som etter hvert så ut til å kunne gå seirende ut av kampene. Alle slags mennesker vil følge en som ser ut til å lykkes. Men viktigst av alt var at David var Guds mann, som adlød Gud som leder, og gudfryktige israelitter ville innse at de burde følge David.
Det er interessant å sammenligne lojaliteten Davids menn, israelittene og Davids familie viste ham tidlig i hans regjeringstid, med de mange problemene David hadde med illojale mennesker senere i regjeringstiden. Vendepunktet var at mange mistet respekten for David etter affæren med Batseba og drapet på hans lojale soldat Uria. Det skal bare litt forræderi til for å slette andres minner om din lojalitet.
Spørsmål: Hva er det som er betydningsfullt med tallene fra hver stamme i 1 Krøn 11:10–12:40?
Svar: La oss først se på tallene.
Juda 6 800 – tilsynelatende var det få i Juda som offentlig støttet David da Saul forfulgte ham.
Simeon 7 100 – Simeon var en liten stamme, så dette lave tallet var å forvente.
Benjamin 3 000
Efraim 20 800
Manasse 18 000
Issakar 200 høvdinger
Sebulon 50 000
Naftali 38 000
Dan 28 600
Aser 40 000
Stammene på den andre siden av Jordan 120 000
Levittene 4 600
Aaronittene 3 700
Hvis David hadde hatt en stående hær på dette antallet, ville han ikke trengt å flykte fra Saul, eller for den saks skyld fra filisterne. Dette var snarere folk som hadde sverget troskap til David. Tilsynelatende sverget alle mennene i stammene i Transjordan troskap til David, selv om det er uklart hvor mange som faktisk tjenestegjorde som hans soldater. Davids opprinnelige soldater var utstøtte og flyktninger fra ulike stammer. Issakar hadde stor mangel på land i nord, så tilsynelatende kom mange for å slutte seg til David.
Når man i dag organiserer et nytt foretak, vil mange slutte seg til av ulike grunner. Noen slutter seg til utelukkende av de aller beste grunnene, noen av uakseptable grunner, men mange av mindre eller pragmatiske grunner, slik som mangel på jord på Davids tid. I dag gjør mange mennesker ting på grunn av håp om belønning eller frykt for dårlige konsekvenser hvis de ikke hjelper til. Disse motivene er greie, og Bibelen kritiserer dem ikke. Den beste motivasjonen er imidlertid ubetinget agape-kjærlighet, både til Gud og til andre mennesker.
Spørsmål: I 1 Krøn 11:11, drepte hakmonitten 300 menn, eller drepte takmonitten 800 menn, slik det står i 2 Sam 23:8?
Svar: Se drøftingen av 2. Samuelsbok 23:8 for svaret.
Spørsmål: Hvordan kunne David i 1 Krøn 11:19 ha drukket blodet til mennene sine som hentet vann?
Svar: David gjorde ikke det; dette er bare en talemåte. David sier at hvis han drakk vannet som disse mennene risikerte livet for å gi ham, ville han ikke ha vist tilstrekkelig respekt for blodet til soldatene som hentet vann til ham.
Spørsmål: Hvem var de «to heltene fra Moab» (KJV «løveaktige menn») i 1 Krøn 11:22?
Svar: Dette er menn hvis mot, styrke og kampdyktighet var så stor at de ble sammenlignet med løver. Det hebraiske ordet her, ariel, er beslektet med ari, det hebraiske ordet for løve.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:7, var Gud misfornøyd med at de gjennomførte en folketelling, eller med at Joab ikke telte Levi og Benjamin?
Svar: Gud var misfornøyd med at de gjennomførte en folketelling.
Spørsmål: Hvorfor var Gud i 1 Krøn 21:7 misfornøyd med at de gjennomførte en folketelling?
Svar: Se drøftingen av 2. Samuelsbok 24:1 for svaret.
Spørsmål: Hvorfor drepte Gud Ussa i 1 Krøn 13:9–10?
Svar: Uzza og de andre ble sannsynligvis overrasket over hans død. Tross alt prøvde Uzza bare å hjelpe til da oksene snublet. Men Uzza og alle de andre hadde glemt et viktig poeng: Guds hellige ting skulle behandles med den rette respekten. Gud hadde allerede fortalt dem den riktige måten å bære arken på. De adlød ikke, og hvis de hadde adlydt, ville det ikke vært noen okser som snublet. Dette peker på to typer lydighet: din egen måte og Guds måte.
Når du tjener Gud på din egen måte, tjener du Gud slik du selv har lyst til, og du mener at Gud bør sette pris på alt du gjør, uten at det finnes noen fast standard. Det er umulig å være ulydig, bare mer eller mindre lydig.
På Guds måte å tjene Ham på, tjener du Gud slik Han har befalt. Men innenfor det Gud har sagt, setter Gud pris på frivillige gaver og gode gjerninger som kommer av vårt eget initiativ. (2. Korinterbrev 8:10-12; 9:7). Gud har standarder og regler (2. Timoteus 2:5). Hvis du er ulydig i noen ting, så er du ulydig (Jakob 2:9-11). Hvis du ønsker å være et redskap for Gud til edle formål, kan du ikke være det før du har renset deg selv fra uedle ting (2. Timoteus 2:20-21).
Spørsmål: Hvorfor var Hiram så vennlig mot David i 1 Krøn 14:1?
Svar: I tillegg til personlig vennskap hadde fønikerne og israelittene en felles fiende i filisterne.
Spørsmål: I 1 Krøn 14:14-15, var det mange morbærtrær i Palestina?
Svar: Det hebraiske ordet her er uklart. Hvis det betyr «morbær», finnes det 12 arter av morbær. Det svarte morbæret er hjemmehørende i Vest-Asia, men også grekerne og romerne dyrket det. Det hebraiske ordet kan også bety «balsamtrær».
Spørsmål: Hva er psalterier og alamot i 1 Krøn 15:20,28?
Svar: Det var musikkinstrumenter, men vi vet ikke i dag hvordan de så ut.
Spørsmål: Hvorfor forakter folk, til og med noen troende, noen ganger andre, som det står i 1 Krøn 15:29?
Svar: Det er minst to grunner.
1. Noen stiller krav til andre. Hvis folk bryter med deres standarder, kan de være uforsonlige og aldri respektere dem igjen. Mikal mistet respekten for sin mann.
2. Noen forakter andre hvis de har såret dem, og de nekter å tilgi.
Vi kristne bør ikke forakte noen.
Spørsmål: Hvordan ble de utvalgt av Gud i 1 Krøn 16:13?
A: Samlet sett var de Guds utvalgte folk og utvalgte nasjon. Det er den primære betydningen her. Individuelt sett var imidlertid mange av dem Guds utvalgte. De utvalgte er de som ble valgt av Gud, før verdens grunnvoll ble lagt, til å komme til himmelen.
Spørsmål: Lærer Bibelen i 1 Krøn 16:25–26 og Sal 97:7 at det finnes mange guder?
Svar: Ja, det gjør den. Bibelen lærer at det finnes mange avguder, men bare én sann Gud. Mormonene henviser forgjeves til dette verset for å underbygge sin påstand om at det finnes mange [legitime] guder.
Spørsmål: Hvorfor motsier Natan seg selv i 1 Krøn 17:2-15?
Svar: Natan uttalte seg først feilaktig, fordi han ikke talte som profet. Han ville ha vært en falsk profet hvis han hadde sagt: «Dette sier Herren», eller selv om han bare hadde sagt at Gud hadde fortalt ham denne feilaktige uttalelsen. I stedet talte Natan spontant på egen hånd. Legg også merke til at selv om han talte på denne måten, korrigerte Gud ham umiddelbart.
Jehovas vitner peker noen ganger på dette avsnittet for å prøve å vise at sanne profeter (slik de hevder at Vakttårn-organisasjonen er) fortsatt kan være sanne profeter selv om de har kommet med falske profetier. De hevder imidlertid å være profeter, og Vakttårnssamfunnet kom med offisielle profetier om Kristi gjenkomst som var falske.
Den katolske kirken hevder også at paven taler ufeilbarlig, men bare hvis han taler «ex cathedra». Dette er imidlertid nesten ikke noe tema, ettersom paver gjennom historien bare har talt «ex cathedra» syv eller åtte ganger.
Mormonkirken hevder også å ha profeter som er ufeilbare når de taler som profeter. Både Joseph Smith og Brigham Young kom med falske profetier.
Spørsmål: Hvorfor er Davids holdning prisverdig i 1 Krøn 17:16–27 og 1 Krøn 28:2–4?
Svar: David var utvilsomt skuffet over at hans langvarige ønske, som var godt, ble nedstemt av Gud. Likevel tok David imot denne nyheten ydmykt, og arbeidet fortsatt med å samle inn materialer slik at sønnen Salomo kunne bygge tempelet.
Spørsmål: I 1 Krøn 18:3, beseiret David Hadarezer, eller Hadadezer i 2 Sam 8:3?
Svar: Denne forskjellen i det hebraiske språket er svært sannsynlig en skrivefeil. De hebraiske bokstavene som tilsvarer «d» og «r» ligner på hverandre.
Spørsmål: I 1 Krøn 18:4, hadde David rett i å beholde 100 stridsvogner?
A: Nei. I 5. Mosebok 17:16–17 står det at kongen ikke skulle skaffe seg for mange stridsvogner og hester. David mente tydeligvis at 100 stridsvogner ikke var for mange, men dette banet vei for at Salomo skulle få mange stridsvogner og hester, slik 2. Krønikebok 9:28 og 1. Kongebok 10:26–29 viser.
Spørsmål: I 1 Krøn 18:12, ble 18 000 edomitter drept, eller 12 000 som Sal 60:1 sier i overskriften?
Svar: Dette er mest sannsynlig en skrivefeil.
Spørsmål: I 1 Krøn 19:2, var denne Nahash fra Ammon den samme Nahash som undertrykte israelittene i 1 Sam 11:1?
Svar: Nei, fordi den eldre Nahash levde 50 år tidligere. Det er ikke uvanlig at en sønn blir oppkalt etter sin far eller bestefar.
Spørsmål: Hvorfor gjorde kong Hanun, ammonitten, i 1 Krøn 19:3–4 noe så tåpelig som å ydmyke Davids sendebud?
Svar: Det kan skyldes manglende kunnskap om israelittenes styrke, hans oppvekst og stolthet, eller tanken om at Davids hær kanskje var utmattet etter å ha kjempet mot syrerne. Hanun prøvde ikke å kjempe mot David, men bare å fornærme ham, og det var svært tåpelig.
Spørsmål: Hvorfor satte Joab i 1 Krøn 19:10–11 hærens elite mot syrerne og hovedstyrken mot ammonittene?
Svar: Syrerne kjempet med stridsvogner (1. Kongebok 22:30–33), og stridsvogner var svært effektive mot uerfarne soldater eller soldater som bare var bevæpnet med sverd og skjold. Elitesoldatene, antakelig med buer og lange spyd, visste hvordan de skulle håndtere stridsvogner. En stridsvognstyrke som brukte piler, ville ikke være i stand til å beseire en større infanteristyrke som brukte piler. Stridsvognangrep fikk ofte infanteristyrker til å flykte, men hvis infanteriet hadde lange spyd og ikke gikk i panikk, ville stridsvognangrepet bli stoppet. Aleksander av Makedonia visste dette mange år senere, da hans lille, høyt trente styrke, som hovedsakelig besto av infanteri, gang på gang beseiret de større hærene av ryttere og stridsvogner fra det persiske riket.
Spørsmål: Hvordan kan 1 Krøn 19:18 forenes med 2 Sam 10:18?
Svar: Dette er mest sannsynlig en kopieringsfeil. Se drøftingen av 2 Sam 10:18 for svaret.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:1, var det Gud eller Satan som fikk David til å telle israelittene i en folketelling?
Svar: Det var Satan direkte, og Gud indirekte. Se drøftingen av 2. Samuelsbok 24:1 for svaret.
Det hebraiske ordet «satan» kan bety både «motstander» og «Satan». Asimov kommer imidlertid ikke med noen hypotese om hvem denne motstanderen skulle være, dersom det ikke var Satan.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:1, stammer det hebraiske begrepet «Satan» fra perserne, slik noen skeptikere hevder?
Svar: Nei. Slangen som snakket til og fristet Eva i 1. Mosebok 3 hadde helt klart unaturlige evner, blant annet taleevne og intelligens.
Job, som noen mener er en av de eldste bøkene i Bibelen, omtaler Satan i detalj, og det samme gjør Jesaja. Å hevde at disse bøkenes omtale av Satan viser at de er fra tiden etter eksilet, er en sirkulær resonnement.
Spørsmål: Hvorfor ville David i 1 Krøn 21:1 gjennomføre en folketelling i Israel?
Svar: I siste instans lot Gud Satan friste David til å gjøre det. Umiddelbare grunner til at David kunne ønske å telle Israels innbyggere, var stolthet over nasjonen, for å innkreve skatt på en bedre måte, for fremtidig tvangsarbeid og for å verve eller innkalle menn til krig.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:4, hadde Joab rett i å adlyde David her, siden Joab visste at det var imot Guds vilje?
Svar: Joab var i en vanskelig situasjon. Han burde adlyde kongen, med mindre kongen befalte ham å gjøre noe som strider mot det Gud hadde sagt.
Det fantes ingen befaling mot en folketelling, men Joab følte (med rette) at dette ikke var det Gud ønsket.
Det fantes ingen direkte befaling, så Joab gjorde det som var best. Han ga uttrykk for sin motstand, men adlød likevel kongen. Det var en viss tvetydighet i Davids befaling om hvorvidt levittene skulle telles eller ikke, og Joab tolket den slik han mente var best.
Dette er en annen situasjon enn den pastorene i Tyskland befant seg i under andre verdenskrig. Hitler hadde fortalt dem at siden han var Tysklands leder, skulle de ikke kritisere noe av det han gjorde. Innenfor rimelighetens grenser skal kristne ære regjeringsledere og adlyde dem. Men da Hitler begynte å fjerne jødene, sier Bibelen uttrykkelig at man skal søke rettferdighet og rette på undertrykkeren (Jesaja 1:17), og Guds direkte befaling stod i strid med det Hitler sa.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:5, var det totalt 1 100 000 stridende menn, eller 1 300 000 som 2 Sam 24:9 viser?
Svar: Se drøftingen av 2. Samuelsbok 24:9 for de to mulige svarene.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:12, var det fare for tre års hungersnød, eller syv år slik 2 Sam 24:13 sier?
Svar: Vi kan ikke være sikre på hvilket tall som er det opprinnelige, siden hungersnøden ikke inntraff, men dette var en kopieringsfeil.
Spørsmål: Hvor mektige er Guds engler i 1 Krøn 21:15?
Svar: De er ikke allmektige, men for å ødelegge hele Jerusalem trengtes det bare én enkelt engel. Da Jesus var på vei til korset, sa han i Matteus 26:53 at hvis han ba om det, ville Faderen gi ham 12 legioner (kanskje 60 000) engler.
Spørsmål: I 1 Krøn 21:15, hvordan angret Herren på det onde her?
Svar: Det hebraiske ordet her betyr både fysisk skade og moralsk ondskap. Gud hadde engelen der, synlig for David, for å true med hva som ville skje med Jerusalem.
En lærdom vi kan trekke her, er at Guds åpenbarte planer for en person kan endres når vedkommende omvender seg eller forandrer seg.
Spørsmål: Hvorfor lot Gud folket lide på grunn av Davids syndige påbud i 1 Krøn 21:17?
Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.
I dette livet lider folk ofte på grunn av andres synder. Babyer født av mødre som er avhengige av kokain, blir også født avhengige av kokain, og de har nedsatt mental kapasitet. Det har vært ganske vanlig at hele nasjoner har lidd sterkt på grunn av én leders grandiose ambisjoner. Livet på jorden er ikke rettferdig, og det vil ikke være rettferdig i denne falne verden før Gud setter alt i orden på dommedagen.
Selv om det foregående er sant, er det ikke svaret på denne situasjonen. Her er det Gud selv som aktivt dreper mange israelitter på grunn av synden til David, én mann.
David var stolt av sin jordiske makt, særlig sin hær, og Gud reduserte folket som David var stolt av. Dessuten vet vi ikke nøyaktig hvem alle Davids krigere var. En spekulasjon er at Gud lot noen engler forsterke Davids hær, og Satan så dette og ba om en redegjørelse for hva som foregikk her.
Man kan feilaktig definere lidelse som at Gud ikke forlenger et sunt liv så mye som mulig, eller at han ikke får et folk til å vokse så mye som mulig. Gud har ingen forpliktelse til automatisk å velsigne oss. Når vi mottar velsignelser fra Gud, bør vi være takknemlige, ikke kreve mer. Gud elsker oss veldig høyt og ønsker å velsigne oss, men glem ikke at mye av dette livet er en forberedelse til det kommende livet, og Gud ønsker ikke å velsigne oss så mye at vi glemmer det.
Spørsmål: Hvordan kan vi i 1 Krøn 21:24 anvende Davids prinsipp om ikke å gi Gud et offer som ikke koster David noe?
Svar: Det kan være mange måter å anvende dette prinsippet på, men en enkel måte er å lære barna dine det. Så snart barna dine er gamle nok til å tjene litt penger på husarbeid, la kirkegavene deres være deres egne penger, og ikke at du gir dem penger til offergaven.
Spørsmål: I 1 Krøn 22:2, ble tvangsarbeidet innført under David eller under Salomo?
Svar: Salomo innførte tvangsarbeid for ikke-israelitter i stor skala, men det var David som innledet det. Både dette og det å beholde noen stridsvogner var eksempler på at David var ulydig mot Gud på relativt små måter, og at Salomo forsterket disse tingene. Som forelder, finnes det «små» synder i ditt liv som barna dine kanskje vil forsterke? David gjennomførte også en folketelling, og det gjorde Salomo også.
Spørsmål: I 1 Krøn 22:14, ga David 100 000 talenter gull til det fremtidige tempelet, eller bare 3 000 talenter som det står i 1 Krøn 29:3–4?
Svar: 1. Krønikebok 29:3 gir svar på dette spørsmålet. David viet de 100 000 talentene med krigsbytte fra erobringen av Syria, Moab og Edom. 1. Krønikebok 29:3 sier at David ga av sine personlige skatter «utover alt det jeg har sørget for».
Spørsmål: Hvordan fikk David tak i alt dette gullet i 1 Krøn 22:14?
Svar: Se drøftingen av 2. Samuelsbok 8:11 for svaret.
Spørsmål: Hvorfor kastet de lodd her i 1 Krøn 24:31 og 26:13?
Svar: Dette var en enkel, upartisk måte å fordele oppgaver på når rekkefølgen ikke hadde noen betydning. I dag gjør folk det samme når de «trekker strå» for å se hvem som skal ha en stilling. Selv om Gud kan lede loddtrekningen eller stråtrekningen, betyr det ikke at Gud styrte resultatene mer enn om de hadde stemt, gått etter fødselsdatoer eller brukt andre metoder.
Spørsmål: I 1 Krøn 25:1,3, hvorfor skulle folk profetere med harper?
A: Det var ingen begrensning på at profeter kunne bruke hva som helst av ikke-syndige ting de ønsket mens de profeterte. David profeterte også ved hjelp av harpen.
Men hvis en mormon hevder at Joseph Smith brukte en okkult bok fra en falsk [egyptisk] religion bare som inspirasjon til å skrive den mormonske skriften kalt Abrahams bok, ville det nesten være et tilfelle av å bruke en avgudsdyrkende, ond bok for å få det som angivelig er Guds ord. Det er «nesten» tilfelle, fordi mormonen som sa dette ikke gjengav nøyaktig hva Joseph Smith selv sa. Smith sa at han «oversatte» boken, og han hadde til og med de egyptiske hieroglyfene ved siden av den påståtte engelske oversettelsen for å bevise det. Videre skrev Joseph Smith til og med en latterlig bok, «Egyptian Alphabet and Grammar», som beviser at Joseph virkelig hevdet at han oversatte egyptiske hieroglyfer på overnaturlig vis.
Forresten har mormonkirken i dag fortsatt eksemplarer av de originale engelske manuskriptene til mormonboken «Abrahams bok» og «Egyptian Alphabet and Grammar», og det er funnet en egyptisk papyrus i et museum som stemmer overens, både når det gjelder tegn og bilder, med det Joseph Smith brukte til å «oversette».
Spørsmål: Hva er det som er bra med Davids holdning her i 1 Krøn 28:2–4?
Svar: David var utvilsomt skuffet over at det ikke var han som skulle bygge Guds tempel. Men han var ikke bare takknemlig for de mange tingene Gud hadde gitt ham; han fokuserte også på Gud og ikke på seg selv. Tempelet var et monument til ære for Gud, ikke for David, og David hadde ingen grunn til å være sint, siden han ikke betraktet tempelet som et monument til ære for seg selv.
Spørsmål: Hvordan kan alle disse tekststedene – 1 Krøn 28:9,10,20; 2 Krøn 6:2; 8:11; 1 Kong 3:3-13; 8:23; 9:8-9; 11:9-14; 2 Sam 12:24-25 – henvise til den samme personen? (et spørsmål fra en ateist)
Svar: De refererer alle til Salomo. Seks punkter å ta i betraktning i svaret.
En viss konsistens: Salomo var gjennomgående en intelligent mann og en tempelbygger. Salomo brukte sin visdom og sine byggeferdigheter for Guds skyld, særlig tidlig i livet. Senere i livet brukte han også sine ferdigheter til å bygge templer for avguder. Noen mennesker har en drivkraft til å bygge og oppnå noe; spørsmålet er: hvor mye av dette vil være for Guds skyld?
Sjokkerende: Hvis det ikke virker overraskende og sjokkerende for deg at Salomo, som ble utvalgt til å bygge tempelet, ba en så vakker bønn til Gud og skrev bøker i Bibelen, likevel skulle falle i synd, så har du kanskje ikke lest disse tekstene særlig nøye ennå. Det er sjokkerende, og ateisten som stilte dette spørsmålet, kan unnskyldes for å stille spørsmål ved om dette er den samme personen.
Likevel skjer det: Dette er definitivt den samme personen. Akkurat som Judas kunne forlate alt for å følge Jesus, og senere forråde ham; akkurat som Demas kunne ofre seg for å følge Paulus på hans reiser, og deretter forlate ham fordi Demas elsket verden (2. Timoteus 4:10), kan mennesker forandre seg. Gud våker over oss og bevarer oss, men troende har et valg om de vil falle fra eller ikke. Noen unnslipper verdens fordervelse ved å kjenne vår Herre, og blir deretter viklet inn (2. Petersbrev 2:17-22). Andre fornekter aldri troen, men inngår kompromisser ved å prøve å tjene både Gud og avguder eller Gud og penger.
Hvorfor forandret Salomo seg? I Salomos tilfelle gir Skriften et klart svar i 1. Kongebok 11:1-4. Salomo inngikk kompromisser ved å gifte seg med utenlandske koner, enten av kjærlighet eller for å inngå politiske allianser. Dette kompromisset førte ham enda lenger på avveie, da konene hans vendte hans hjerte mot andre guder.
Vi kan lære at menneskene rundt deg kan ha en sterk innflytelse på deg, hvis du lar dem. En konsekvens av små kompromisser er at de, uten umiddelbar omvendelse, kan føre til stadig større kompromisser.
Bibelen tar på alvor hver troendes eget ansvar for å være flittig (Hebreerne 6:11), prøve oss selv (2. Korinterbrev 13:5) og være på vakt (Matteus 10:16–17). Ellers kan en Guds mann eller kvinne falle dypt, slik sjokkerte Jahve-tilbedere og henrykte Kemos-tilbedere oppdaget.
Spørsmål: Hva er forskjellen i 1 Krøn 29:2 mellom å bygge noe for mennesker og å bygge det for Gud?
Svar: Hvis du bygger noe for et menneske, bør du bygge det slik vedkommende ønsker, og det trenger ikke å vare lenger enn vedkommende trenger det. Hvis du bygger for Gud, bygger du til Hans ære, ikke din egen, og du bør bygge det slik Gud ønsker, ikke på din egen måte. Hvis du bygger noe for Gud, bør du bygge det slik at det varer i evigheten. En annen forskjell er at det ikke er fysiske bygninger, penger og ting du bygger for Gud, men liv og karakter, både hos deg selv og hos andre.
Spørsmål: I 1 Krøn 29:19 ba David Gud om noe godt, nemlig å gi Salomo et hjerte som holder Guds bud. Hvorfor vendte Salomo seg da senere bort fra Gud?
Svar: Gud var med Salomo og velsignet ham i stor grad, men Gud sa aldri at Han ville ta fra Salomo evnen til å velge lydighet eller ulydighet, uansett hva David måtte be om. Salomo fikk all den visdommen han trengte, men Gud valgte å gi Salomo (og oss) fri vilje.
Forresten er påstanden «Gud påvirker aldri vår frie vilje» ikke sant. Gud grep tvert imot aktivt inn overfor Saulus fra Tarsus på veien til Damaskus. Uansett hvor mye ytre påvirkning Gud brukte, var det likevel opp til Saulus å reagere.
Spørsmål: Hva er noen av de eldste manuskriptene fra 1. Krøn. og 2. Krøn. som fremdeles eksisterer i dag?
Svar: Dødehavsrullene: (ca. 1 f.Kr.) 1 eksemplar. Ifølge Dødehavsrullforskeren Nathan Jastram inneholder dette lille fragmentet, kalt 4Q522 frag 9, 1. Krønikebok 7:24 og 2. Krønikebok 28:18.
Kristne bibelmanuskripter fra ca. 350 e.Kr. inneholder Det gamle testamente, inkludert 1. og 2. Krønikebok.
Papyrus Egerton 4 (3. århundre e.Kr.) bevarer en del av 2. Krønikebok.
Vaticanus (325–350 e.Kr.) har bevart hele 1. og 2. Krønikebok.
Alexandrinus (ca. 450 e.Kr.) har bevart hele 1. og 2. Krønikebok.
Sinaiticus (340–350 e.Kr.) har bevart 1. Krønikebok 9:27–19:17.
Spørsmål: Hvilke tidlige forfattere henviste til 1. Krønikebok?
Svar: Forfattere fra tiden før nikenskonsilet som henviste til eller antydet vers i 1. Krønikebok, er:
Filo, jøden fra Alexandria (15/20 f.Kr.–50 e.Kr.), henviser til 1. Krønikebok 7:14. «Preliminary Studies», kap. 8 (43), s. 307
Melito/Meleto fra Sardis (170–177/180 e.Kr.) oppregner alle bøkene i Det gamle testamente, og han inkluderer alle bøkene vi har, bortsett fra Nehemja og Ester. Fragment 4 fra «Book of Extracts», s. 759.
Hippolytus (222–235/6 e.Kr.) henviser til 1. Krønikebok 3:15 når han nevner at Josia hadde fem sønner: Joahas, Eljakim, Johanan, Sedekia eller Jekonja og Sadum [Sallum]. Fragment fra «Kommentar til Daniel», kap. 1, s. 177
Origenes (225–254 e.Kr.) siterer 1. Krønikebok 16:8 som «Igjen, i Første Krønikebok».
Origenes (240 e.Kr.) nevner «den første boken av Paralipomenon», som er et annet navn på 1. Krønikebok. Kommentar til Høysangen, prolog, s. 49
Laktantius (315–325/330 e.Kr.) siterer 1. Kongebok 9:6–9, som også er 2. Krønikebok 7:19–22, i De guddommelige institusjoner, bok 4, kap. 18, s. 121.
Etter Nikæa
Eusebius av Cæsarea (318–339/340 e.Kr.)
Athanasius (367, 325–373 e.Kr.)
Efraim/Efrem (350–378 e.Kr.)
Epifanius av Salamis (360–403 e.Kr.) (antydet)
Rufinus (374–406 e.Kr.)
Hieronymus (373–420 e.Kr.)
Augustinus av Hippo (388–430 e.Kr.)
Sulpicius/Sulpitius Severus (363–420 e.Kr.)
Kirkemøtet i Kartago (218 biskoper) (393–419 e.Kr.)
Spørsmål: Hvilke vers fra 1. og 2. Krønikebok finnes i Dødehavsrullene?
Svar: 2. Krønikebok 28:27; 29:1–3 er bevart i 4Q118 (=4QChr)
Spørsmål: Hva er noen av oversettelsesforskjellene mellom den hebraiske teksten og den greske Septuaginta i 1 Krøn?
Svar: Her er noen av oversettelsesforskjellene. Den første setningen er fra den hebraiske teksten, og den andre fra den greske Septuaginta-oversettelsen. For å gi et utvalg fokuserer denne delen spesielt på kapittel 1.
1 Krøn 1:11–23 I den masoretiske teksten og den alexandrinske Septuaginta, men ikke i andre Septuaginta-utgaver
1 Krøn 1–9 har mange stavemessige forskjeller mellom ulike hebraiske tekster og Septuaginta-tekster. Se 1 Krøn 1:29–31 for et eksempel.
1 Krøn 1:4 «Sem» mot «Noas sønner: Sem»
1 Krøn 1:5 «Javan og Tubal» mot «Jovan, Helisa, Thobal»
1 Krøn 1:6 «Diphath» (de fleste hebraiske tekster) mot «Riphath» (mange hebraiske tekster, Septuaginta, Vulgata)
1 Krøn 1:7 «Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim» mot «Helisa og Tarsis, kittimene og rodianerne»
1 Krøn 1:7 «Dodanim» mot «Rhodans/Rhodanim» (Septuaginta, syrisk, Vulgata)
1 Krøn 1:9 «Raama» mot «Regma»
1 Krøn 1:10 «Nimrod» mot «Nebrod»
1 Krøn 1:17 «Aram og Uz» (masoretiske tekster) mot «Aram. Arams sønner: Uz» (én masoretisk tekst og noen Septuaginta-utgaver)
1 Krøn 1:17–23 «og Arfaksad og Lud, (osv. ned til vers 24) Sem, Arfaksad, Sela, Eber» (masoretiske tekster) mot «og Arfaksad, Sala, Eber» (de fleste Septuaginta-utgaver)
1 Krøn 1:22 «Obal» (de fleste masoretiske tekster) mot «Ebal» (noen masoretiske tekster og syrisk) mot (mangler) (Septuaginta)
1 Krøn 1:24 «Arfaksad» mot «Arfaksad, Kainan» (noen Septuaginta-utgaver)
1 Krøn 1:29–31 «Nabaiot, deretter Kedar, Adbeel, Mibsam, Misma, Dumah, Massa, Hadad, Tema, Jetur, Nafis og Kedema» mot «Nabaeoth, og Kedar, Nabdeel, Massam, Masma, Iduma, Masse, Chondan, Thaeman, Jettur, Naphes, Kedma» (Dette er et eksempel på hvordan navnene er forskjellige på hebraisk og gresk.)
1 Krøn 1:32 «Saba og Dedan» vs. «Daedan og Sabai»
1 Krøn 1:34 «Esau og Israel» vs. «Jakob og Esau». (Jakob ble senere omdøpt til Israel)
1 Krøn 1:36 «Zephi» (de fleste masoretiske tekster) mot «Zepho» (mange masoretiske tekster, noen Septuaginta-utgaver og syrisk. 1 Mos 36:11 sier også «Zepho».)
1 Krøn 1:36 «Kenaz, Timna og Amalek» (masoretisk tekst og de fleste Septuaginta-utgaver) mot «Kenaz ved Timna og Amalek» (noen Septuaginta-utgaver og 1 Mos 36:12)
1 Krøn 1:40 «Alian» (de fleste masoretiske tekster) mot «Alvan» (mange masoretiske tekster og noen Septuaginta-utgaver. Også 1. Mosebok 36:23) mot «Alon» (de fleste Septuaginta-utgaver)
1 Krøn 1:43 «konger som regjerte i Edoms land før noen konge regjerte over israelittene: Bela, sønn av Beor» mot «konger, Balak, sønn av Beor»
1 Krøn 1:44 «fra Bozra» mot «fra Bosorra»
1 Krøn 1:50 «Pai» (de fleste hebraiske manuskripter) mot «Pau» (mange hebraiske manuskripter, deler av Septuaginta, Vulgata og syrisk. 1 Mosebok 36:39 sier også «Pau») mot «Phogor» (de fleste utgaver av Septuaginta)
1 Krøn 1:50 «Pai, og hans hustrus navn: Mehetabel, datter av Mezahab.» vs. «Phogor».
1 Krøn 1:51 «Og Hadad døde; og Edoms høvdinger var: høvding Timna; høvding Alia; høvding Jetheth; høvding Aholibama; høvding Ela; høvding Pinon, høvding Kenaz, høvding Teman, høvding Mibzar, høvding Magdiel og høvding Iram.» mot «Fyrstene i Edom: fyrst Thamna, fyrst Golada, fyrst Jether, fyrst Elibamas, fyrst Elas, fyrst Phinon, fyrst Kenez, fyrst Thaeman, fyrst Babsar, fyrst Magediel, fyrst Zaphoin.»
1 Krøn 2:6 «Dara» vs. «Darda» (noen Septuaginta-utgaver, noen syrisk-targumer. Se 1 Kong 4:31) vs. «Darad» (de fleste Septuaginta-utgaver)
1 Krøn 2:42 «Mesha» vs. «Maresha»
1 Krøn 2:50 «Sønnen» mot «Sønnene» (Septuaginta, Vulgata)
1 Krøn 3:5 «Bathshua» (de fleste hebraiske manuskripter) mot «Bathsheba» (ett hebraisk manuskript og Vulgata. 2 Sam 11:3 sier også «Bathsheba») mot «Bersabee» (Septuaginta)
1 Krøn 4:3 «Etams far» mot «Etams sønner»
1 Krøn 4:13 «Hathath» mot «Hathath og Meonothai»
1 Krøn 5:24 «og Efer» mot «Efer»
1 Krøn 6:28 (mangler) mot «Joel» (Septuaginta, syrisk, arabisk, 1 Sam 8:2).
1 Krøn 6:28 «Vashni og Abija» mot «den andre Abija»
1 Krøn 7:28 «Ayyah» (noen masoretiske tekster) mot «Gaza/Gazza» (mange masoretiske tekster, Septuaginta, Targum, Vulgata)
1 Krøn 8:30 «Baal» mot «Baal, Ner»
1 Krøn 9:41 «Tahrea» (masoretisk, Septuaginta) mot «Tahrea og Ahas» (masoretisk, syrisk, arabisk, Targum, Vulgata)
1 Krøn 11:11 «tretti» (masoretisk og deler av Septuaginta, Vulgata) mot «tre» (deler av Septuaginta)
1 Krøn 11:20 «Abshai» mot «Abishai» (Septuaginta, Vulgata, Targum, 2 Sam 23:18)
1 Krøn 11:20 «tre» (masoretisk, Septuaginta, Vulgata) mot «tretti» (syrisk)
1 Krøn 11:21 «av de tre» mot «av de tretti»
1 Krøn 12:33 «for å hjelpe» vs. «for å hjelpe David»
1 Krøn 15:18 «Zekarja, Ben» (masoretisk tekst, Vulgata) mot «Zekarja» (Septuaginta)
1 Krøn 17:5 «men jeg har flyttet fra telt til telt og bolig til bolig» vs. «men jeg har vært i et tabernakel og et telt»
1 Krøn 18:6 «David satte menn» vs. «David satte garnisoner». En garnison er en gruppe soldater som er utplassert for å vokte en festning eller et annet sted. (Septuaginta, Vulgata og 2 Sam 8:6)
1 Krøn 18:16 «Abimelek» (de fleste masoretiske tekster) vs. «Ahimelek» (noen hebraiske manuskripter, Vulgata og syrisk. Også 2 Sam 8:17).
1 Krøn 20:2 «kongens krone» mot «Milkoms krone» (Septuaginta, Vulgata og 1 Kong 11:5,33)
1 Krøn 20:3 «[arbeide med] sager» mot «kuttet dem med sager»
1 Krøn 23:7 «av Gersons menn» (masoretisk) vs. «til gersonittene» (masoretisk ifølge NRSV) vs. «Og for Gedsons slekt» vs. «Gersons sønner» (Vulgata)
1 Krøn 23:10 «Zina» vs. «Zizah» (Septuaginta, Vulgata)
1 Krøn 24:15 «Happizzez» mot «Aphses» (Septuaginta, Vulgata)
1 Krøn 25:3 «Jeshaiah» mot «Jeshaiah, Shimei» (én masoretisk tekst, Septuaginta) mot «Iseas» (Septuaginta)
1 Krøn 26:17 «det var seks levitter» mot «det var seks levitter hver dag»
1 Krøn 26:20 «Når det gjaldt levittene, hadde Ahija ansvaret» mot «deres medlevitter hadde ansvaret»
1 Krøn 27:6 «Ammizabad var hans avdeling» mot «Ammizabad hadde ansvaret for sin avdeling»
1 Krøn 27:24 «antallet i krønikene» vs. «krønikeboken»